Kommentar

Forslaget om å tillate andre nasjoners flagg i 17-mai-toget, og forslaget om å oppheve forbudet mot tigging på offentlig sted, er hver for seg små skritt som i dagens Norge har en destruktiv virkning på fellesskapet.

Det ble klart for meg da jeg hørte debatten mellom formannen for 17-mai-komiteen (østlending) og en innfødt fra en bygd oppe på Sunnmøre-kanten. Den kultiverte østlending var for flernasjonaliteten, og den lokale eitrande sint mot.

Det er lett å tenke seg at man dermed åpner for politiske og etniske konflikter på 17-mai. Noen burde ta disse velmente idealistene på ordet og stille med israelske flagg. Da ville nok pipen fått en annen lyd. Å tillate andre lands flagg er å åpne et Pandora-skrin av konflikter. La oss si hinduer nettopp har drept muslimer i Gujarat i India. Skulle man ansette vakter i toget?

Intervjueren ble nok selv i tvil. Han spurte formannen om han selv ville stilt med norske flagg hvis han deltok f.eks. i 4. juli-markering i USA. Ville ikke det sett merkelig ut? Det måtte formannen innrømme, så han modererte seg og sa han ville stilt med både norske og amerikanske flagg.

Det er selsomt å lese intervjuet med informasjonsleder i Kirkens Bymisjon, Per Frogner, som går inn for å oppheve forbudet mot tigging. Det er upassende å nekte noen å gjøre hva de vil i det offentlige rom, så lenge de ikke antaster noen. Handelsstanden reagerer: den frykter invasjon av utenlandske, profesjonelle tiggere. Det er allerede tegn til at de er på plass. Nigerianske horer, lommetyver, butikkligaer og profesjonelle tiggere. Oslo er ingen metropol, men en stor småby.

Det handler om mentalitet: Interessant å høre debatten mellom viseordfører i Oslo Svenn Kristiansen og representanter for det pakistanske miljøet på radio for en drøy uke siden. Pakistanerne hadde søkt om penger til å holde sin egen 1905-markering. Kristiansen sa de hadde «frekkhetens nådegave». Det ble ikke tatt nådig opp. -Men andre foreninger får da penger, hvorfor ikke vi? spurte pakistaneren. -Men de ber om 20.000-30.000 kroner. Dere søkte om 800.000, med 60.000 i honorar til en sanger som skulle flys inn, med hotellopphold, svarte Kristiansen. En annen pakistaner sa det: -De fleste innvandrere har overhodet ikke noe forhold til 1905. Det sier dem ingenting.

Vi tror han har rett. Selv for innfødte er 1905 en nokså ullen greie.

Små skritt. Men de peker utover seg selv. Svært mange vanlige mennesker skjønner det. Men ikke «eliten». I Nederland, som tradisjonelt har vært en bastion for EU-tilhengere, er det nå et klart flertall mot EU-grunnloven. Det er en backlach etter Theo van Gogh og debatten om det fargerike fellesskap er en illusjon. Nederlenderne vil ikke gi fra seg mer nasjonal identitet.