15.1 Ser for første gang Information i tabloid. Intervju med Göran Rosenberg, sympatisk, men litt bløt. «Vestens langsomme, men sikre avmodernisering»: R. ser en tendens til at moderniteten er på retur (var den ikke det allerede med post-modernismen?), menneskene finner ingen identitet, trygghet, og søker sammen i skarpere definerte fellesskap, basert på religion, nasjonalisme. Analysen holdes på et veldig generelt nivå, som man blir utålmodig av, for det er så lite presist. Når han blir presis bommer han helt, som når han sammenligner Bin Laden og Bush sin fundamentalisme: når Bush bruker begrepet «axis of evil» sier han samtidig at noen er hinsides dialog og forståelse, sier R. Men er de ikke det? Det er åpenbart at R. egentlig er mest bekymret for politisk, fanatisk islam, men tør ikke si det. Men han sier likevel: -Jeg leste i avisen at majoriteten av innsatte i franske fengsler er muslimske menn. Og veldig mange av dem blir sterkt religiøse.

I stedet for at borgerne inngår en kontrakt om rettigheter og plikter, melder man seg ut av det store fellesskapet og er kun forpliktet på det lille, resonnerer R.

Han sier noe vettugt:

«Demokrati er en måte å organisere motsetninger på, og det forutsetter en vilje til å forstå den annen».

Den setningen rommer en innsikt som R. ellers ikke tar konsekvensen av. For spørsmålet er: hvor store motsetninger tåler samfunnet, før det brytes opp, fragmenterer? Og hva skjer med disse motsetningene hvis det ikke finnes noen vilje til å forstå den andre?

Dette er de farlige spørsmålene som vi vet, og R. vet ikke hvordan han skal omgås dem. Han går som katten rundt grøten.