Kommentar

Er det noe galt med det norske språk som gjør det vanskelig å fange nyanser, eller er det hodet det er noe feil med? Les VGs leder om Annans problemer, og sammenlign med Judith Millers i NYTimes. Det er ikke samme story. Det er alvorlig. For oss.

Første avsnitt i lederen «Heksejakt» slår an tonen:

«Det politiske hardkjøret mot FNs generalsekretær Kofi Annan, særlig fra konservative amerikanske politikere og presse, minner om en heksejakt. Generalsekretæren og den organisasjonen han leder, blir gjort til skyteskive av mektige krefter som har meget vanskelig for å forstå at ikke verdensorganisasjonen underordner seg amerikanske interesser. Spesielt gjelder det i et så betent spørsmål som Irak, og hele det politiske forspillet til den amerikanskledede invasjonen.»

Olje-for-mat programmet bygger seg opp til å bli en av tidenes største korrupsjonsskandaler. Det regnet på Saddam, og dryppet på mange andre, trolig også leder av kontoret som skulle overvåke Saddams handel: Benon Sevan. Fristelsen ble for stor, summene var enorme, og Saddam visste å utnytte folks svake sider.

Dette avfeier VGs leder med:
«Det finnes brodne karer i de fleste systemer, sikkert også i FN-systemet. Og i den grad de lot seg bestikke, skal de selvsagt straffes. 2

Og dette om en gransking som også berører Norge som medlem av Iraks sanksjonskomite.

Hva får ellers vettuge journalister til å skrive slikt selvtilfreds sprøyt? Det er en litt sånn Bør Børson-greie: problemene preller av, er det så farlig? Det går sikkert over. En ønsker ikke å gjøre verden for komplisert.

Men da risikerer man å havne ut i karikaturen, på vidotta, helt uten kontakt med virkeligheten: VG påstår:

«Jo dårligere det går for amerikanerne i Irak, jo sterkere blir angrepene mot generalsekretæren. Men selv Kofi Annans avgang vil ikke gjøre det lettere for amerikanerne å komme seg ut av den hengemyra som Irak er i ferd med å bli.»

Så enkel er politikken ikke! Amerikanernes motiver er langt mer sammensatte. Bush-administrasjonen er misfornøyd med Annan. Forholdet er «beyond rage» stod det i en Tribune-artikkel for en tid tilbake. Man var forbannet på Annan fordi FN ikke har sendt folk til Irak for å forberede valget. Her står Lakhdar Brahimi frem så sent som sist uke og sår tvil om det er riktig å avholde noe valg. Det er verdensorganisasjonens bidrag til et sivilt styre i Irak! Annans quip til Owen Bennett-Jones var ikke særlig bra timet, rett før US-valget.

Det er interessant at en FN-kilde sier at hvis USA enten offentlig eller privat sier til Annan at USA nekter å samarbeide med ham, ja så er han ferdig. Da vil han måtte gå av, selv om FN ikke har noen praksis for at generalsekretæren går av før terminen er ute.

Forenklingen gjør politikk kjedelig. Det styrker den moralske selvrettferdigheten. Den har Norge mer enn nok av fra før.

Annan’s Post at the U.N. May Be at Risk, Officials Fear

Heksejakt