Mange vettuge folk har påpekt at i krigen mot terror foregår den viktigste kampen i hodene på folk. USA har påført seg selv enorm skade.

Men ikke bare USA, hele Vesten. Vi er i samme båt, uansett hvor mye vi forsøker å gjøre USA til utstøtt og syndebukk.

USA er på godt og vondt den fremste representant for vestlig demokrati; økonomisk, politisk, militært. Menneskerettigheter er en uløselig del av denne samfunnsmodellen, men Bush-administrasjonen ønsket ikke å være kneblet. De ønsket seg maksimalt handlingsrom etter 911. Resultatet ser vi nå. Det er en klar årsakskjede fra denne policy og til overgrepene i Irak. Fra før har vi Guantanamo, påstander om mishandling på Bagram-flybasen utenfor Kabul, og utlevering av terrormistenkte til land som praktiserer tortur.

For å legge Abu Ghraib og alt som måtte komme, bak seg, er det nødvendig å gå helt til bunns og foreta et oppgjør med en politikk som setter reglene til side.

Ansvaret går helt til topps. Den vestlige verden bør kanskje være glad for at USA er et demokrati. Det er valg til høsten.

En mann som George Soros sier dette valget er det viktigste noensinne. Etter Abu Ghraib tror jeg mange kommer til å oppleve det på samme måte: Overgrepene har kompromittert ikke bare USAs legitimitet i Irak, men skadet det vestlige demokratiets legitimtet. Det er alvorlig. Det er demokrati og vestlig livsform Al-Qaida vil til livs.

Europeere som ser med avsky på Bush, bør forstå at dette like mye gjelder dem. USA kan ikke vinne krigen mot terror alene, og Europa kan ikke klare seg uten USA.

Det er tegn som tyder på en større realisme i Europa. Jeg noterer med interesse at Otto Schily, den sterke mann i den tyske regjering, har foreslått ikke bare internering av terrormistenkte man ikke kan returnere, men om nødvendig likvidasjon av terrorister, hvor intet annet nytter. Det er nye toner. Den som har torpedert loven er Joschka Fischers parti, De Grønne. Men det sier noe om en mentalitetsendring. Ved neste korsvei vil De Grønne måtte velge mellom regjeringsmakt og prinsipper.

Det finnes de som går den andre veien: Ut på viddene, eller enda verre; foreslår løsninger som nærmest er kriminelle. Emmanuel Todd er navnet på forfatteren av boken «After the Empire», anmeldt av James Rubin i Guardians Review. Han foreslår på ramme alvor at Europa bør søke seg vekk fra USA og se mot Russland: Slik vil Europa unngå islamsk vrede, og Russland kan «protect the planet from America’s aggressive attempts to regain its global imperial status».

Det er det samme Russland hvor det er 25.000 gatebarn i Moskva, hvor kontraktsoldater i Tsjetsjenia utfører handlinger som får amerikanernes til å blekne. Vi vet det, men har akseptert at det ikke er noe å gjøre med Tjsetsjenia. Men krigen har en virkning på hele samfunnet: Tøylesløs vold korrumperer og sprer seg, og verst blir det når det er staten som står for den. Det blir ingen grenser som staten respekterer. Det er det beslagleggelsen av oljeselskapet Yukos handler om, og vestlige selskaper og internasjonale institusjoner lar det skje.

28. april ble det kjent at Yukos skulle få nye styreformann, den tidligere sentralbanksjefen Viktor Gerasjtsjenko, en overlevning fra sovjettiden. Han var sentralbanksjef da rubelen kollapset i 1994. Økonomen Jeffrey Sachs omtalte ham som «den verste sentralbanksjef i verdenshistorien». Denne mannen skal nå bli styreformann for Russlands mest fremgangsrike private oljeselskap. Det er Gudfaren i megaformat. Det er Le Monde som skriver dette. Avisen tror de private aksjonærene forsøker å kjøpe seg politisk goodwill fra Kreml. Intimideringen har virket. Yukos blir krevd for 3,5 milliarder dollar i skatter, og den største aksjonæren, Mikhail Khodorkovskij, sitter i fengsel. Saken skal opp i mai.

Det snakkes om at Putin ønsker å skape et statlig super-oljeselskap, og/eller at det kommer inn en utenlandsk interessent. Franske Total har vært nevnt.

Les også

-
-
-
-
-