Irak er som Seksdagerskrigen og Napoleon i Egypt på en gang

Generalsekretæren for Den arabiske liga, Egypts tidligere utenriksminister Amr Moussa, har sagt det hadde vært bedre om det nyoppnevnte Governing Council i Irak hadde vært valgt. Det ville gitt det høyere troverdighet og mer makt. Thomas L. Friedman er nådeløs.:

I love that quote. I love it, first of all, for its bold, gutsy, shameless, world-class hypocrisy. Mr. Moussa presides over an Arab League in which not one of the 22 member states has a leader elected in a free and fair election. On top of it, before the war, Mr. Moussa did all he could to shield Saddam Hussein from attack, although Saddam had never held a real election in his life. Yet, there was Mr. Moussa questioning the new U.S.-appointed Iraqi Council, which, even in its infant form, is already the most representative government Iraq has ever had.

Friedman befinner seg i Amman og registrerer reaksjonene i araberverdenen på frigjøringen av Irak. De er preget av Shock, denial, fear and some stirrings of change.

Han har snakket med en arabisk diplomat.

«The most striking thing,» one Arab diplomat remarked to me, «is that there are no debates going on [in the Arab world.] There is no W.M.D. debate. There is no debate about the atrocities and the mass graves. Even inside Iraq there doesn’t seem to be much soul-searching, like there was in Germany after World War II. That is worrisome to me. People have to learn from the mistakes that were made, and there is no attempt at doing that.»

Arabiske intellektuelle er splittet. De er redd amerikanerne skal lykkes, og at Irak vil bli et konstitusjonelt demokrati. Det vil ha ringvirkninger for hele regionen. De er også redd for at amerikanerne vil mislykkes, og at Irak vil styrtes ut i en borgerkrig som vil være Libanon ganger ti.

Det religiøse element må ikke oversees. At shiaene for første gang vil bli likestilt og i kraft av sitt antall vil innta en lederposisjon i Irak, er sjokkerende på mange sunnier. De ser ned på shiaene. Det shiamuslimske mindretallet i andre araberland vil kunne følge eksemplet og be om større innflytelsse. Bl.a. er det aktuelt i Saudi-Arabia.

Min spådom: Oppfatningen av Irak er i ferd med å endres etter hvert som regimets forbrytelser blir avdekket. Jeg tipper at kritikken av den militære intervensjonen etterhvert vil forstumme. Etter Irak følger vil fokuset vendes mot hele den arabiske verden og spørsmålet om hvofor den er så tilbakestående: kvinneundertrykkelse, sensur, mangel på representative organer. Da vil den politiske retorikken om kolonialisme og ydmykelse blekne. Hvis ett land i regionen viser at det er mulig med forandring, vil de andre fremstå som sutrete.

Disse linjene er selvfølgelig også en dom over araberverdenens politiske allierte blant vestlige akademikere og journalister.

Araberverdenen har vært flinke tiil å leve på myter og selge dem til andre. F.eks. myten om korstogene. Bernard Lewis skriver at de ikke gjorde så stort inntrykk på araberne i samtiden. De var nærmest for en krusning på overflaten. Det er i ettertid de er gjort til grove krenkelser. Det samme gjelder Seksdagerskrigen i 67. Den var vel så mye et psykologisk nederlag og ble et traume araberne ikke har kommet seg over. Deri ligger mye av det fastlåste, og det kan føres en direkte linje til Arafats nei til Baraks fredsplan på Camp David. Man greier ikke sette strek, men er evig stuck i 48 og 67.

Slik virker også frigjøringen av Irak på dagens arabere: Det er en blanding av 67-krigen og Napoleons hærsetting av Egypt, sier en arabisk redaktør i London til Friedman. Napoleon introduserte nye ideer som var nærmest revolusjonerende.

Hva skjer i Midtøsten? Det er ofte ett skritt frem og to tilbake. Friedman nevner et eksempel fra Saudi-Arabia.

Den anerkjente kommentatoren Hussein Shobokshi ble nylig avsatt etter press fra regjeringen. Han hadde tillatt seg å fantasere om et Saudi-Arabia der hans datter kunne kjøre bil og der det var stemmerett.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂