Kommentar

Satallittkanalene Al Arabiya og Al Jazeera forviste volden til annenplass og lot hele araberverdenen få vite at det skjedde noe enestående i Irak: et demokratisk valg.

Dekningen i de to satellittkanalene burde gi en pekepinn om den historiske betydningen: likevel toner norske aviser ned valget, og heller mot svartmaling og negativitet, med Dagbladet som den verste av riksavisene.

Nyhetsredaksjonene i de to satellittkanalene måtte velge; skulle de fokusere på truslene og volden, eller glade velgere. Valget ga seg selv. Men det gjorde det ikke i norske redaksjoner: der kjører man farer og trusler, også de fremtidige, på topp.

Dette skjer ut fra en liksom-omtanke for Irak!

Man hevder at man ikke vet noe om det som skjer p.g.a restriksjoner: Dagbladets Halvor Elvik advarer mot å tro på bildene av valgkøer: fotgrafene fikk tilvist fem valglokaler der det var tillatt med fotografering. Fire i shia-områder, og ett i sunni-dominert. Det gjaldt Bagdad. Jfr. insinuasjoner fra oberstløytant Terje Torsteinson i går om at amerikanerne har full kontroll og er troendes til litt av hvert. Det er et helt annet bilde man får når man leser om Al Arabiyas dekning. Det er rett og slett ikke samme virkelighet man beskriver:

Perhaps the most ambitious effort came from Al Arabiya, which had eight satellite trucks broadcasting from across Iraq, as well as numerous video phone links from Mosul, Baquba, Ramadi and elsewhere, and live feeds from neighboring countries. To give emphasis to elections coverage, Al Arabiya also built a special studio at its headquarters in Dubai for the event. Al Arabiya executives did not disclose the cost for the effort but said it was significant.

«We think this is a very important event, not just in Iraq but in the Arab world,» Mr Nakhle el. Hage, director of news and current affairs at the satellite channel Al Arabiya, said. «It’s the first real democratic event in the whole region and it deserved the attention.»

Al Jazeera var handikappet all den stund den ble kastet ut av av Irak for seks måneder siden, men også den maktet å gi en bred dekningen ved hjelp av egne journalister inne i Irak, stringere, byråene og korrespondenter rundt om i Midtøsten.

Resultatet var at valgets betydning ble tydelig for hele den arabiske verden og irakernes oppslutning kom til å prege studiodebattene.

«What was important is that the satellite channels were taking us throughout the region, and also showed everyone how Iraqis outside Iraq were adamant and focused on voting,» said Imad Hmoud, editor in chief of the newspaper Al Ghad in Jordan. «That was very important for people, especially Iraqis, to see.»
For many Arabs, the strong turnout on election day proved a unique opening, one that made the debate on television screens more nuanced. On Al Jazeera, especially, many Iraqis lauded the process even as analysts from other Arab countries and Iraqis tied to the former government of Saddam Hussein denounced the elections for having occurred under occupation, and for having been centered on sectarian issues.

Det er utrolig, men mange norske medier heller mot Saddam-partiet; mot sabotørene av valget, mot den såkalte opposisjonen.

Dagbladets leder tar kaka: Farlig veiskille . Noen høydepunkt:

«I sum ligger valget an til å bli akkurat den parodien på et demokratisk nasjonalt valg som mange fryktet. Overføring av makt fra Iraks sunniminoritet til et majoritetsstyre for kurdere og sjiamuslimer høres kanskje tilforlatelig ut. Men et majoritetsdiktatur med en marginalisert minoritet, vil ikke være store framskrittet.»

Saddam kunne ikke sagt det bedre. Et majoritetsdiktatur vil ikke være et stort fremskritt!

«Valget kan derfor etter hvert få bare en eneste vinner: Al-Qaida-inspirerte terrorgrupper med tilgang på nye rekrutter i en marginalisert sunnimuslimsk befolkning, i et klima for borgerkrig og med flust av vestlige mål.»

«Tilbaketrekning vil bli blodig, men hver dag med vestlige soldater i landet er en gavepakke til regionens skrudde ekstremister.»

Lærdom: Flertallsdemokrati er farlig, Al Qaida er den egentlige vinner, og amerikanerne må ut. Stort mer reaksjonær går det knapt an å bli.

Mest lest

Les også