Thomas Hylland Eriksen var den som vakte mest oppsikt da han skulle kommentere Ole Jørgen Anfindsens bok Selvmordsparadigmet på Litteraturhuset sist torsdag.
– Det eneste som gjør at det kan kalles en bok er permene.
– Boken er en blanding av en mellomfagsoppgave og et indignert leserbrev, ofte i en og samme setning.
– Hvis du går inn for ordet rase burde du være konkret med hensyn til de politiske konsekvensene.
– Begynn som en oppvarming med afrikanerne i Norge og fortelle dem hvilke følger IQ-målingene må få for norsk bistand. Se dem inn i øyenene.
– Her fremføres tanken om at samfunnet er bygget på en utopi. Jeg har ikke hørt på verre tøv.
– All forskning viser at Norge, Sverige, New Zealand er blant de mest demokratiske, fordi styresettet er basert på demokrati, frie medier, innsynsrett osv.
– Jeg kommer nettopp fra Sydney, en millionby med halvannen avis.
– Det er vanskelig å forholde seg til påstander om utopi og at det legges lokk på debatten.
– Anfindsen og hans forlegger skryter av 1.500 kildehenvisninger. I vår tid er det ikke vanskelig å finne kilder. Men har du vært på Blindern? Jeg har ikke sett deg på noen konferanser.
– Vi lever ikke i samme verden.
– Hvis jeg var din redaktør ville jeg sagt: -Vi kan ikke trykke et leserbrev på 600 sider.
– Det går ikke an å forholde seg til et leserbrev.
– Du klager over den politiske korrekthet. Men det er ikke modig å si at muslimer må ta seg sammen. Det sier alle idag. Man kan ikke åpne en avis uten å lese det. Også Lena Larsen sier det. Det er politisk korrekt!
– Nå må vi stå opp for retten til å være annerledes.
– Anfindsen har beveget seg fra å være islamofob til vitenskapelig rasist.
– Hva er rasist? Det vil si at man mener forskjellene ligger i DNA. Hvis det Ole Jørgen sier ikke er rasisme, hva er da rasisme?
– Der er det en nisje. Det er spennende det du har gitt deg i kast med, det har ingen gjort før. Jeg håper det ikke blir flere.
– Hva er sannhet?
– Hvis du tror det er en enkel vei til sannhet må du snakke med en forsvarsadvokat.
– Ta Palestina-konflikten. Israelerne har en historie, palestinerne en annen. Begge har rett. Begge er sanne.
– Du har en merkelig oppfatning av sannhet.
– Kvinner fikk stemmerett pga interessekamp, ikke pga biologiske sannheter.
Hylland Eriksen gir seg til å raljere over konsekvensene av det han mener er Anfindsens syn: handikappede kan selvsagt ikke ha rett på egne ramper for rullestoler.
– Vi må ha regler og tiltak som gjør at alle kan realisere seg.
– Da Rosa Parks nektet å reise seg på bussen for en hvit var det også interessekamp.
– Det var ikke penislengde som sto på spill, men retten til å sitte på de samme bussene.
– Det handler om verdier.
– Immanuel Kant sa: et krittstykke har mange egenskaper vi ikke har snakket om.
– Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er verdt å vie oppmerksomhet, men ikke IQ-forskning.
– Anfindsen er for øvrig hardere mot jøder enn muslimer.
– Det ligner på ting fra 30-tallet. Samme ideologi fantes i den afrosentriske forestillingen om «sun people» og «ice people». Og i negritude-bevegelsen i Paris.
– Anfindsens tanker minner om Forskjellsfeminismen: hvis bare kvinner fikk bestemme ville verden bli bedre.
– Ved begynnelsen av det 20. århundrede fantes en fransk etnosentrisk bevegelse, den var relativistisk, franskmenn måtte bevare sin kultur. Gustav Le Bon var en av lederne.
– Man insisterte på at det ikke gjaldt gradering av mennesker, men at alle måtte leve med sin egenart. Derfor apartheid.
– Vi står overfor et par mulige valg:
– Jeg forstår at jeg må revurdere John Coltrane til stor tiss og liten hjerne.
– Nelson Mandela kunne sagt: det går ikke an at hvite, svarte og brune kan leve sammen.
– Bestyreren på Hotel Rwanda var hutu, men han reddet tutsier.
– I Tyskland var det mange som hadde utmerkede jødiske naboer, men de forsto at det ikke var noen vei utenom: dessverre. må vi kvitte oss med dem.
– Vi tror at livet er en selskapslek!
– Det er opp til deg Ole Jørgen om du våger å se afrikanerne i øynene og si at vi må legge ned bistanden.
EYSTEIN HALLE representerte den filosofiske innfallsvinkel.
– Den moralistiske feilslutning forutsetter at instinkter kan sjaltes ut. Vi er slik vi ønsker å fremstille oss.
– Det er intimt forbundet med det jeg vil kalle godtkjøpshumanismen. Det gir politiske poeng å gjenta til kjedsommelighet: «våre humanistiske grunnverdier».
– Vi pumper årlig 20 milliarder kroner inn i u-landene.
– Om 11 dager skal vi feire oss selv i en sekulær liturgi.
– Det er en masturbasjon av det kollektive ego: så får heller myrderiene fortsette.
– Vi later til å tro at ord skaper virkelighet.
– Hvordan ligger det an med rasisme? I 60-årene var nordlendinger uønsket på leiemarkedet i Oslo, så overtok pakistanere. Slik fungerer hakkeloven., Det er rasismen i praksis. Det finnes de samfunn hvor det ikke finnes andre folkeraser, bare «nordlendinger».
– Godhetens tragikomedie klarer ikke skille på det vi ønsker å være og slik vi er.
– Vi tror mennesker er som oss. Tar ikke inn Hamas, eller diktatorer som bruker bistanden på privatfly, eller folk som går amok på trikken med kniv.
– Godheten forvaltes av et byråkrati, det er like sjelløst som det som bygde jernbanesporet frem til ovnene i Auschwitz.
– Det norske godhetsregimet er et eksempel på det Tocqueville advarte mot.
– Det er lett å være humanist i Norge når man slipper å slåss. Det kreves ingen oppofrrelse, det er helt uforpliktende.
– Våre godhetsregimer bygger på at vi kan kjøpe oss fri fra alt. De fleste mennesker i verden lever under vilkår som minner mer om Darfur enn Norge.
– Man blir ikke god av slikt.
– Betyr et slik syn at jeg er en fordervet sosialdarwinist?
– Jeg er ikke mot et samfunn som bygger på nestekjærlighet, ikke mot at handikappede skal få egne heiser.
– Men vi må spørre: hva slags samfunn er mulig?
– Jeg avfeier ikke den menneskelige godhet, men tror kanskje ikke den finnes i statlige byråkratier. Den finnes bare der den koster noe. Der nestekjærligheten eksisterer på tross av omgivelsene og omstendighetene.
– I det sivilisatoriske mørke skinner slike uegennyttige handlinger med et eget lys.
– Den godheten som ikke koster kan synes latterlig og endog frastøtende.
– Den kan minne om skipsrederfruene som strikket eggvarmere til de husløse.