Kommentar

Er alle samfunn mulige? åpnet Ole Jørgen Anfindsen med å spørre da ha la frem sin nye bok Selvmordsparadigmet. Ikke bare er svaret nei, dagens elite styrer samfunnet etter en ideologi som er utopisk, som går på tvers av viktige biologiske instinkter og disposisjoner og som strider mot nedarvet kultur. Hva om er hva er ikke lett å avgjøre. Det avgjørende er at eliten styrer landet på en kurs som bryter med overleverte verdier. Dagens politikk er mao ikke bærekraftig.

Mot dette synet sto professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen som for anledningen var en overbevist sosialdemokrat: Norge er det mest vellykkede samfunn i historien. Nesten. Vi har aldri hatt det så godt. Også med innvandringen: Det har vært 40 år med innvandring og vi har ikke hatt etniske opptøyer.

Anfindsen var kveldens hovedperson. Han åpnet pressekonferansen med å legge frem sitt syn:

– Er alle samfunn mulige? Er det a la carte? Kan man forme samfunnet slik man mener det bør være? Kan man feks. oppnå 100 % likestilling mellom kjønnene?

– Jeg så en barnehaveansatt som klaget over at skolene går inn og ødelegger det de har oppnådd.

– Er det mulig å skape samfunn hvor rase og etnisitet ikke har noen betydning?

– Svarene har å gjøre med menneskets natur. Finnes den? Eller er alt sosiale konstruksjoner?

[Menneskets natur var et standardbegrep i kulturdebatten for få tiår tilbake. Den som leste kronikker i Aftenposten var velkjent med det. Det var et verdikonservativt uttrykk, som sto for både instinkter, reflekser og metafysiske skranker. At det forsvant sier noe om et skifte. Noe fikk det til å forsvinne. At det dukker opp igjen er signifikant, og er i seg selv et tegn på at noe holder på å skje. HR]

– Harald Eia og Ihle avslørte uakseptable holdninger blant norske forskere. Det var ok at programskaperne gikk foran og varmet opp publikum.

– Vi har byttet ut vitenskapelig sannhet med politisk.

– Er dette en uskyldig lek? Jeg minner om hva Bjørn Vassnes kalte det: okkultisme på forskerloftet.

– Når politikken baseres på ønsketenkning vil politikken til slutt ødelegge samfunnet.

– Derfor handler dette om intellektuell uredelighet, om hykleri og virkelighetsvegring og utopisme.

Etterkrigsparadigmet.

– Vi lever i noe jeg kaller etterkrigsparadigmet, EP. Det oppstiller tre kriterier:
1. Mennesket er godt
2. Kjønnsforskjeller er trivielle
3. Raseforskjeller er trivielle.

– Alle antakelser må stemme dersom EP skal være bærekraftig.

– Dessverre stemmer ingen av dem.

– Vi kommer derfor til å oppleve et paradigmeskifte.

– Etterkrigsparadigmet fører oss i retning av utopi.

– Ottar Brox skrev at utopier enten fører til diktatur eller til store tap av realverdier.

– Steven Pinker, som figurerer i Hjernevask, sier at kan ikke ikke lage oss et hvilket som helst samfunn. Hvis man går på tvers av visse nedlagte trekk eller disposisjoner, får man problemer.

– Det er det dagens samfunn gjør, derfor er EP i ferd med å bli et Selvmordsparadigme. Man forfølger utopien to the bitter end.

– Rasisme er skumle greier. Det finnes flere måter å definere rasisme på. Det er like mange definisjoner som det er oppslagsverk. Bondevik II hadde en definisjon i sin Handlingsplan mot diskriminering og rasisme fra 2002. Den står for en trivialisering av rasismebegrepet: Hvis noen har latt seg overbevise om at det finnes raser, har de gjort seg skyld i rasisme!

– Man blander det deskriptive og det normative. Man tar utgangspunkt i det normative og lar det diktere det deskriptive. Det kalles den moralistiske feilslutning. At noe slikt inngår som grunnlaget for en offentlig handlingsplan, vekker ingen oppsikt. Jeg vil si det er et tegn på at noe er galt. På intellektuell uredelighet.

– Ærlighet varer lengst, også på dette området. Det eneste holdbare er å finne ut hva som er sant.

– Kjernen ved den virkelige rasismen er at den ikke respekterer menneskeverdet, og at man nærer hat eller onde hensikter mot andre.

– Mellom trivialisert rasisme og fullblods rasisme finnes en gråsone av etiske dilemmaer;

– Jeg mener ethvert bærekraftig samfunn må skille mellom «oss» og «dem».

Skylla og Kharybdis

– Det at det finnes en rasistisk grøft betyr ikke at antirasistene har en bedre grøft å by på.

– Vi må navigere mellom rasismens Skylla og antirasismens Kharybdis.

– Vi må leve med etiske dilemmaer: dvs. fordringer som peker i forskjellige retninger.

– Her finnes ingen enkle svar. Vi trenger minst av alt forståsegpåere som legger lokk på debatten.

Thomas Hylland Eriksen bryter inn, høyt og utålmodig:

– Vi har forstått hvor du står nå! Skal vi andre få slippe til?

Anfindsen bringes ut av fatning et øyeblikk, før han fortsetter, litt abrupt, for å komme i mål, stresset av utbruddet.

– Hvilke egenskaper har størst gjennomslagskraft. Er det altruisme og likhet, eller er det egenskaper som tillit, lojalitet, identitet og trygghet?

Artikkelen fortsetter med de andre innleggene og debatten.

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også