Kommentar

Thomas Hylland Eriksen var den som vakte mest oppsikt da han skulle kommentere Ole Jørgen Anfindsens bok Selvmordsparadigmet på Litteraturhuset sist torsdag.

– Det eneste som gjør at det kan kalles en bok er permene.

– Boken er en blanding av en mellomfagsoppgave og et indignert leserbrev, ofte i en og samme setning.

– Hvis du går inn for ordet rase burde du være konkret med hensyn til de politiske konsekvensene.

– Begynn som en oppvarming med afrikanerne i Norge og fortelle dem hvilke følger IQ-målingene må få for norsk bistand. Se dem inn i øyenene.

– Her fremføres tanken om at samfunnet er bygget på en utopi. Jeg har ikke hørt på verre tøv.

– All forskning viser at Norge, Sverige, New Zealand er blant de mest demokratiske, fordi styresettet er basert på demokrati, frie medier, innsynsrett osv.

– Jeg kommer nettopp fra Sydney, en millionby med halvannen avis.

– Det er vanskelig å forholde seg til påstander om utopi og at det legges lokk på debatten.

– Anfindsen og hans forlegger skryter av 1.500 kildehenvisninger. I vår tid er det ikke vanskelig å finne kilder. Men har du vært på Blindern? Jeg har ikke sett deg på noen konferanser.

– Vi lever ikke i samme verden.

– Hvis jeg var din redaktør ville jeg sagt: -Vi kan ikke trykke et leserbrev på 600 sider.

– Det går ikke an å forholde seg til et leserbrev.

– Du klager over den politiske korrekthet. Men det er ikke modig å si at muslimer må ta seg sammen. Det sier alle idag. Man kan ikke åpne en avis uten å lese det. Også Lena Larsen sier det. Det er politisk korrekt!

– Nå må vi stå opp for retten til å være annerledes.

– Anfindsen har beveget seg fra å være islamofob til vitenskapelig rasist.

– Hva er rasist? Det vil si at man mener forskjellene ligger i DNA. Hvis det Ole Jørgen sier ikke er rasisme, hva er da rasisme?

– Der er det en nisje. Det er spennende det du har gitt deg i kast med, det har ingen gjort før. Jeg håper det ikke blir flere.

– Hva er sannhet?

– Hvis du tror det er en enkel vei til sannhet må du snakke med en forsvarsadvokat.

– Ta Palestina-konflikten. Israelerne har en historie, palestinerne en annen. Begge har rett. Begge er sanne.

– Du har en merkelig oppfatning av sannhet.

– Kvinner fikk stemmerett pga interessekamp, ikke pga biologiske sannheter.

Hylland Eriksen gir seg til å raljere over konsekvensene av det han mener er Anfindsens syn: handikappede kan selvsagt ikke ha rett på egne ramper for rullestoler.

– Vi må ha regler og tiltak som gjør at alle kan realisere seg.

– Da Rosa Parks nektet å reise seg på bussen for en hvit var det også interessekamp.

– Det var ikke penislengde som sto på spill, men retten til å sitte på de samme bussene.

– Det handler om verdier.

– Immanuel Kant sa: et krittstykke har mange egenskaper vi ikke har snakket om.

– Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er verdt å vie oppmerksomhet, men ikke IQ-forskning.

– Anfindsen er for øvrig hardere mot jøder enn muslimer.

– Det ligner på ting fra 30-tallet. Samme ideologi fantes i den afrosentriske forestillingen om «sun people» og «ice people». Og i negritude-bevegelsen i Paris.

– Anfindsens tanker minner om Forskjellsfeminismen: hvis bare kvinner fikk bestemme ville verden bli bedre.

– Ved begynnelsen av det 20. århundrede fantes en fransk etnosentrisk bevegelse, den var relativistisk, franskmenn måtte bevare sin kultur. Gustav Le Bon var en av lederne.
– Man insisterte på at det ikke gjaldt gradering av mennesker, men at alle måtte leve med sin egenart. Derfor apartheid.

– Vi står overfor et par mulige valg:

– Jeg forstår at jeg må revurdere John Coltrane til stor tiss og liten hjerne.

– Nelson Mandela kunne sagt: det går ikke an at hvite, svarte og brune kan leve sammen.

– Bestyreren på Hotel Rwanda var hutu, men han reddet tutsier.

– I Tyskland var det mange som hadde utmerkede jødiske naboer, men de forsto at det ikke var noen vei utenom: dessverre. må vi kvitte oss med dem.

– Vi tror at livet er en selskapslek!

– Det er opp til deg Ole Jørgen om du våger å se afrikanerne i øynene og si at vi må legge ned bistanden.

EYSTEIN HALLE representerte den filosofiske innfallsvinkel.

– Den moralistiske feilslutning forutsetter at instinkter kan sjaltes ut. Vi er slik vi ønsker å fremstille oss.

– Det er intimt forbundet med det jeg vil kalle godtkjøpshumanismen. Det gir politiske poeng å gjenta til kjedsommelighet: «våre humanistiske grunnverdier».

– Vi pumper årlig 20 milliarder kroner inn i u-landene.

– Om 11 dager skal vi feire oss selv i en sekulær liturgi.

– Det er en masturbasjon av det kollektive ego: så får heller myrderiene fortsette.

– Vi later til å tro at ord skaper virkelighet.

– Hvordan ligger det an med rasisme? I 60-årene var nordlendinger uønsket på leiemarkedet i Oslo, så overtok pakistanere. Slik fungerer hakkeloven., Det er rasismen i praksis. Det finnes de samfunn hvor det ikke finnes andre folkeraser, bare «nordlendinger».

– Godhetens tragikomedie klarer ikke skille på det vi ønsker å være og slik vi er.

– Vi tror mennesker er som oss. Tar ikke inn Hamas, eller diktatorer som bruker bistanden på privatfly, eller folk som går amok på trikken med kniv.

– Godheten forvaltes av et byråkrati, det er like sjelløst som det som bygde jernbanesporet frem til ovnene i Auschwitz.

– Det norske godhetsregimet er et eksempel på det Tocqueville advarte mot.

– Det er lett å være humanist i Norge når man slipper å slåss. Det kreves ingen oppofrrelse, det er helt uforpliktende.

– Våre godhetsregimer bygger på at vi kan kjøpe oss fri fra alt. De fleste mennesker i verden lever under vilkår som minner mer om Darfur enn Norge.

– Man blir ikke god av slikt.

– Betyr et slik syn at jeg er en fordervet sosialdarwinist?

– Jeg er ikke mot et samfunn som bygger på nestekjærlighet, ikke mot at handikappede skal få egne heiser.

– Men vi må spørre: hva slags samfunn er mulig?

– Jeg avfeier ikke den menneskelige godhet, men tror kanskje ikke den finnes i statlige byråkratier. Den finnes bare der den koster noe. Der nestekjærligheten eksisterer på tross av omgivelsene og omstendighetene.

– I det sivilisatoriske mørke skinner slike uegennyttige handlinger med et eget lys.

– Den godheten som ikke koster kan synes latterlig og endog frastøtende.

– Den kan minne om skipsrederfruene som strikket eggvarmere til de husløse.

Kommentar

Thomas Hylland Eriksen var den som vakte mest oppsikt da han skulle kommentere Ole Jørgen Anfindsens bok Selvmordsparadigmet på Litteraturhuset sist torsdag.

– Det eneste som gjør at det kan kalles en bok er permene.

– Boken er en blanding av en mellomfagsoppgave og et indignert leserbrev, ofte i en og samme setning.

– Hvis du går inn for ordet rase burde du være konkret med hensyn til de politiske konsekvensene.

– Begynn som en oppvarming med afrikanerne i Norge og fortelle dem hvilke følger IQ-målingene må få for norsk bistand. Se dem inn i øyenene.

– Her fremføres tanken om at samfunnet er bygget på en utopi. Jeg har ikke hørt på verre tøv.

– All forskning viser at Norge, Sverige, New Zealand er blant de mest demokratiske, fordi styresettet er basert på demokrati, frie medier, innsynsrett osv.

– Jeg kommer nettopp fra Sydney, en millionby med halvannen avis.

– Det er vanskelig å forholde seg til påstander om utopi og at det legges lokk på debatten.

– Anfindsen og hans forlegger skryter av 1.500 kildehenvisninger. I vår tid er det ikke vanskelig å finne kilder. Men har du vært på Blindern? Jeg har ikke sett deg på noen konferanser.

– Vi lever ikke i samme verden.

– Hvis jeg var din redaktør ville jeg sagt: -Vi kan ikke trykke et leserbrev på 600 sider.

– Det går ikke an å forholde seg til et leserbrev.

– Du klager over den politiske korrekthet. Men det er ikke modig å si at muslimer må ta seg sammen. Det sier alle idag. Man kan ikke åpne en avis uten å lese det. Også Lena Larsen sier det. Det er politisk korrekt!

– Nå må vi stå opp for retten til å være annerledes.

– Anfindsen har beveget seg fra å være islamofob til vitenskapelig rasist.

– Hva er rasist? Det vil si at man mener forskjellene ligger i DNA. Hvis det Ole Jørgen sier ikke er rasisme, hva er da rasisme?

– Der er det en nisje. Det er spennende det du har gitt deg i kast med, det har ingen gjort før. Jeg håper det ikke blir flere.

– Hva er sannhet?

– Hvis du tror det er en enkel vei til sannhet må du snakke med en forsvarsadvokat.

– Ta Palestina-konflikten. Israelerne har en historie, palestinerne en annen. Begge har rett. Begge er sanne.

– Du har en merkelig oppfatning av sannhet.

– Kvinner fikk stemmerett pga interessekamp, ikke pga biologiske sannheter.

Hylland Eriksen gir seg til å raljere over konsekvensene av det han mener er Anfindsens syn: handikappede kan selvsagt ikke ha rett på egne ramper for rullestoler.

– Vi må ha regler og tiltak som gjør at alle kan realisere seg.

– Da Rosa Parks nektet å reise seg på bussen for en hvit var det også interessekamp.

– Det var ikke penislengde som sto på spill, men retten til å sitte på de samme bussene.

– Det handler om verdier.

– Immanuel Kant sa: et krittstykke har mange egenskaper vi ikke har snakket om.

– Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er verdt å vie oppmerksomhet, men ikke IQ-forskning.

– Anfindsen er for øvrig hardere mot jøder enn muslimer.

– Det ligner på ting fra 30-tallet. Samme ideologi fantes i den afrosentriske forestillingen om «sun people» og «ice people». Og i negritude-bevegelsen i Paris.

– Anfindsens tanker minner om Forskjellsfeminismen: hvis bare kvinner fikk bestemme ville verden bli bedre.

– Ved begynnelsen av det 20. århundrede fantes en fransk etnosentrisk bevegelse, den var relativistisk, franskmenn måtte bevare sin kultur. Gustav Le Bon var en av lederne.
– Man insisterte på at det ikke gjaldt gradering av mennesker, men at alle måtte leve med sin egenart. Derfor apartheid.

– Vi står overfor et par mulige valg:

– Jeg forstår at jeg må revurdere John Coltrane til stor tiss og liten hjerne.

– Nelson Mandela kunne sagt: det går ikke an at hvite, svarte og brune kan leve sammen.

– Bestyreren på Hotel Rwanda var hutu, men han reddet tutsier.

– I Tyskland var det mange som hadde utmerkede jødiske naboer, men de forsto at det ikke var noen vei utenom: dessverre. må vi kvitte oss med dem.

– Vi tror at livet er en selskapslek!

– Det er opp til deg Ole Jørgen om du våger å se afrikanerne i øynene og si at vi må legge ned bistanden.

EYSTEIN HALLE representerte den filosofiske innfallsvinkel.

– Den moralistiske feilslutning forutsetter at instinkter kan sjaltes ut. Vi er slik vi ønsker å fremstille oss.

– Det er intimt forbundet med det jeg vil kalle godtkjøpshumanismen. Det gir politiske poeng å gjenta til kjedsommelighet: «våre humanistiske grunnverdier».

– Vi pumper årlig 20 milliarder kroner inn i u-landene.

– Om 11 dager skal vi feire oss selv i en sekulær liturgi.

– Det er en masturbasjon av det kollektive ego: så får heller myrderiene fortsette.

– Vi later til å tro at ord skaper virkelighet.

– Hvordan ligger det an med rasisme? I 60-årene var nordlendinger uønsket på leiemarkedet i Oslo, så overtok pakistanere. Slik fungerer hakkeloven., Det er rasismen i praksis. Det finnes de samfunn hvor det ikke finnes andre folkeraser, bare «nordlendinger».

– Godhetens tragikomedie klarer ikke skille på det vi ønsker å være og slik vi er.

– Vi tror mennesker er som oss. Tar ikke inn Hamas, eller diktatorer som bruker bistanden på privatfly, eller folk som går amok på trikken med kniv.

– Godheten forvaltes av et byråkrati, det er like sjelløst som det som bygde jernbanesporet frem til ovnene i Auschwitz.

– Det norske godhetsregimet er et eksempel på det Tocqueville advarte mot.

– Det er lett å være humanist i Norge når man slipper å slåss. Det kreves ingen oppofrrelse, det er helt uforpliktende.

– Våre godhetsregimer bygger på at vi kan kjøpe oss fri fra alt. De fleste mennesker i verden lever under vilkår som minner mer om Darfur enn Norge.

– Man blir ikke god av slikt.

– Betyr et slik syn at jeg er en fordervet sosialdarwinist?

– Jeg er ikke mot et samfunn som bygger på nestekjærlighet, ikke mot at handikappede skal få egne heiser.

– Men vi må spørre: hva slags samfunn er mulig?

– Jeg avfeier ikke den menneskelige godhet, men tror kanskje ikke den finnes i statlige byråkratier. Den finnes bare der den koster noe. Der nestekjærligheten eksisterer på tross av omgivelsene og omstendighetene.

– I det sivilisatoriske mørke skinner slike uegennyttige handlinger med et eget lys.

– Den godheten som ikke koster kan synes latterlig og endog frastøtende.

– Den kan minne om skipsrederfruene som strikket eggvarmere til de husløse.