Når man spiller på Trumps forfengelighet – da kan man få mye gjennomført. Det har europeerne lært. Analyse: Trump har nå seks år bak seg som president, og verden skjelver fortsatt over uforutsigbarheten i politikken hans. Men verden har også begynt å bli kjent med personligheten hans. Det ser vi tydelig i den nye avtalen om Grønland.

Således Rutte, således Graham. De spillede spillet og gav ikke som drengen i »Kejserens nye klæder« udtryk for, at præsidenten ikke havde noget tøj på.

Tværtimod legede de med på præsidentens forfængelighed, talte ham efter munden og arbejdede så bag kulisserne på en anden dagsorden.

Det er måske det, der er sket med den aftale, der tilsyneladende er landet mellem USA, Grønland og Danmark.

Tror de virkelig på det de selv skriver?

De er tilbake ved en av de første karikaturer av Trump som en forvokst baby.

Mouritzen kan allerede nå forutse at Trump møter i dårlig humør til FNs hovedforsamling.

Presidenten dukker antakelig opp i ganske dårlig humør, fordi en rekke av verdens ledere har begynt å gjennomskue ham og møte ham på en annen måte enn med smiger.
Canada og EU møter Trumps USA med harde motreaksjoner. Canada i form av økte tollsatser på amerikanske varer. Europa ved å forsøke å danne en transatlantisk allianse med Canada.

Mouritzen tror at Carney og von der Leyen er en match for Trumps USA.

Marc Jacobsen har en mer nøktern tilnærming:

Marc Jacobsen er lektor ved Institutt for strategi og krigsstudier og faglig leder for Senteret for arktiske sikkerhetsstudier ved Forsvarsakademiet, og han har sett nærmere på hva de ulike partene får ut av avtalen.

Han biter seg merke i at avtalen varer til evig tid og ikke er begrensset til NATOs levetid. Dét burde bekymre europeerne, men gjør det ikke. De mener at alt er Trumps feil.

Trump-fordreiningen har gått også forskere i den grad i blodet at de går over til å psykoanalysere Trump og tillegge ham motiver.

Hvis dette fortsetter, kan Europa en dag bli stående alene overfor Russland og Kina.

»Det er forståelig at tilliten til Trump er begrenset, og at man er i tvil om hva han kan finne på å gjøre fra det ene øyeblikket til det andre.«

«Men ser man det fra Trumps synspunkt, har han beveget seg litt for langt ut på tynn is og må få dette til å ende et sted der han selv fremstår som vinner. Han har altfor mye på gang, ikke minst i Iran. Så denne saken må avsluttes – med ham som vinner.»

Hvor lenge kan de holde dette skuespillet gående?