For alle mennesker med vett i skallen er kravet om elektriske brøytemaskiner inne blant topp ti av galskap, og nok et bevis på hvor farlig, korka og ødeleggende klimahysteriet faktisk er. Norge har brøytebiler og beredskap som fungerer helt utmerket på dieseldrift, og brøyting er en svært viktig del av norsk trafikksikkerhet.
Men sånt bryr ikke Staten og Vegvesenet seg om: For dem er det mye viktigere at man jager politikernes selvpåførte og umulige «klimamål». At folk dør eller blir stående fast, må nedprioriteres når man skal «redde klimaet».
Riksvei 3 går gjennom Østerdalen, og rundt juletider er det gjerne snø og behov for brøyting, samtidig som det er tett trafikk på veiene. Det vanvittige salget av elbiler i Norge gjør også at det er lange køer på ladestasjonene, noe som skaper et uløselig paradoks når Vegvesenet insisterer på at kommende vintersesong skal 60 prosent av strøing og brøyting utføres med utslippsfrie kjøretøy, og de neste årene skal det det økes gradvis til 90 prosent. Fordi klima. Ikke fordi trafikksikkerhet.
Norges Lastebileier-Forbund reagerer
Bransjebladet Lastebil.no er medlemsbladet til Norges Lastebileier-Forbund, og de har plukket opp denne kontroversen fra avisa Østlendingen. De har fått en e-post fra seksjonsleder Gunnar Eiterjord i Statens Vegvesen, og der sier han at valget om å stille krav til mer elektriske kjøretøy hos entreprenøren er forsvarlig, sitat:
– Statens vegvesen har av miljømessige hensyn valgt å stille krav om elektriske kjøretøyer, noe vi mener skal kunne være mulig å få til på en forsvarlig måte i forhold til den praktiske driftssituasjonen
Dette har han null grunnlag for å hevde, for det har aldri blitt gjort før: Vedtaket om «utslippsfri brøyting» er gjort på det politiske tenkeloftet av småpikene i MDG og klimapolitikere i rødvinsrus – og de aner ikke hva de snakker om. Det er bare en fiks idé. Innfallspolitikk, basert på at «Norge må gå foran». Og som om det ikke var dumt nok, så er ikke plantenæringen CO2 forurensing, og de mikro-minmale utslippene man ser for seg å spare inn, har ingen som helst betydning for noe som helst. Brøytingen blir styrt av tvangstanker, og hvor galt dette er i ferd med å gå, er også tydelig når seksjonslederen sier:
– Når det gjelder forrige vintersesong, ser vi klare forbedringspunkter som vi er i dialog med entreprenøren om å løse bedre i kommende vintersesong. Her får vi bare beklage at vi ikke var dyktige nok i fjor. Vår målsetting er å sørge for at trafikantene får en trafikksikker veg med god framkommelighet
Målesetting og blabla fra Vegvesenet
Dette er det vanlige, unnvikende PR-tullpratet uten fnugg av ansvar eller innhold, som fullstendig har overtatt norsk forvaltning. Og siden dette åpenbart gikk galt i fjor, har leder for NLF, Arild Osbakk, all grunn til å slå alarm om kravet om elektrifisering av brøyteberedskapen. Han mener at kravet om el-brøyting på Riksvei 3 og nullutslipp går direkte imot «nullvisjonen» om ingen drepte i trafikken (en visjon som er like frakoblet virkeligheten som «nullutslippsamfunnet», men nok om det).
Man skulle man tro at lederen for NLF ville ivareta medlemmenes interesser og gå imot vanvidd-kravet om elektriske lastebiler og brøytebiler. Men der tar du feil. Hvor dypt klimapsykosen stikker, avslører Osbakk selv når han påpeker at Vegvesenet startet på feil sted, men at han likevel støtter en elektrifisering. Hvorfor støtter han det? Hvorfor opptrer NLF som en forlenget arm av klimapolitikken, i stedet for å ivareta medlemmenes interesser?
Hvor blir det av protestaksjonene fra fagfolk?
NLF skulle gått inn for en generalstreik, stoppet i vareleveranser til Oslo, og gjort det klart at de boikotter brøytingen på Rv3 til staten snur. Norske lastebileiere har nemlig ingen fordeler av EUs taksonomi, fordyrende klimabyråkrati og batteri-diktat, samt statens sabotasjeaksjon mot dieseldrift. Lastebileiere presses til å kassere fullt brukbare laste- og brøytebiler, og tvinges til å kjøpe ekstremt kostbare i elektriske maskiner som gjør en dårligere jobb. Alt for å oppnå absolutt ingenting av verdi for norske lastebileiere.
Så hva er det NLF holder på med? De ser at dette går galt, og likevel støtter de politikken? De burde ha stått på barrikadene siden 2015, da det ble åpenbart hva konsekvensene av klimahysteriet ville bli. Er NLF en klimaorganisasjon eller en lastebileier-organisasjon? Et verktøy for politikerne, eller en vaktbikkje mot politikerne? Det bør samtlige medlemmer av NLF sende en mail til Osbakk og spørre om.
