Nå i 2025 slår EUs taksonomi inn for alvor, og for større bedrifter er det innført en rekke lovpålagte rapporteringsfrister for bærekraftsmålene. Bedriftene pålegges med dette å vri fokus vekk fra profitt og over på klima og bærekraft – som innebærer å preferere business med andre bedrifter som gjør det samme. Hvor flink og lydig klima-aktivist bedriften er, skal rapporteres til myndighetene gjennom et omfattende byråkrati.

Med innføringen av EU-direktivet CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) i 2024 må norske bedrifter fra i år levere årsregnskap med integrert bærekraftsrapportering innen 31. juli. Kravet omfatter i første omgang bare større bedrifter, men vil på sikt omfatte alle aksjeselskaper med revisjonsplikt. Hver minste lille kilo CO₂ bedriftene er med på å spare, skal nå inngå i regnskapstallene.

Ingen partier har programfestet å oppheve dette meningsløse tøvet. Det blir ikke engang kritisert. Så kan man naturligvis spekulere i hvor mange stortingsrepresentanter som kan redegjøre for dette nye regimet? Sannsynligvis har de fleste av de 169 privilegerte ingen innsikt i, eller forståelse av, monsteret de har skapt.

Lovpålagt klimahysteri blir normen 

Tidligere har klimakrav vært omfattet av anbefalinger og frivillighet. Det er det slutt på nå i 2025. Etter regnskapsloven er rapportering innen EUs taksonomi nå blitt sidestilt med finansiell rapportering. Det innebærer krav til attestering fra revisor, og at styret skal signere ESG-rapporteringen som publiseres. Dette inngår i regnskapslovens endrede Kapittel 2 «Årsberetning og bærekraftsrapportering».

Her er det bestemt at store foretak skal innta bærekraftsrapportering for foretaket i årsberetningen i samsvar med § 2-4. Det gjelder også for små og mellomstore foretak som er noterte foretak, men ikke for mikroforetak. Dette innebærer at styret for et AS er ansvarlig for at selskapet setter fokus på klima og bærekraft, og styret påtar seg ansvaret dersom det foreligger feil eller mangler ved rapporteringen.

Som alle vet, medfører det straffeansvar å rapportere falske tall i regnskap til myndighetene. Dette regnes som dokumentfalsk under straffeloven, og straffes med bøter eller fengsel inntil to år. Dermed er det rimelig å anta at det samme vil gjelde for ESG-rapporteringen. Og det er igjen grunnen til at regnskapsbyrå og revisorer gnir seg i hendene, for nå blir det mye mer jobb for dem.

Hva er ESG?

ESG står for Environmental, Social and Governance (miljømessige-, sosiale- og forretningsetiske forhold), og er et rammeverk bedrifter skal bruke for å vri fokus vekk fra business og overskudd, til å bli politikernes forlengede arm for å skape en «bedre og mer rettferdig verden» og gjennomføre både tiltak for mangfold, utfallslikhet og inkludering (DEI) i klimapolitikken, teoretisk sirkulærøkonomi og FNs bærekraftsmål. Bedriftene pålegges derfor å rapportere om sine bærekraftsprestasjoner, på lik linje med regnskapstall.

ESG er altså forretningsverdenens svar på woke-bølgen i den sivile verden. Og selv om woke-bølgen nå har nådd toppen og er på vei mot historiens skraphaug, samtidig som klimahysteriet er i ferd med å kollapse, er ESG-bølgen fortsatt på vei oppover. Årsaken er at myndighetene ikke har mulighet til å regulere hva privatpersoner mener, men de har definitivt mulighet til å lovpålegge hva bedrifter gjør. Lovverket strammes nå til, og norske bedrifter må adlyde.

Hva er taksonomi?

Alt dette bygger på EUs taksonomi, som har fått dette merkelige navnet for å forvirre og tåkelegge hva det enhetlig innebærer. EUs taksonomi trådte i kraft i Norge 1. januar 2023, og formålet er å klassifisere økonomiske aktiviteter som bærekraftige, for å styre alle investeringer mot grønn omstilling i Europa.

Det innebærer at alle økonomiske aktiviteter heretter skal bidra til å oppnå bærekraft og klimamål, samt oppfylle sosiale standarder, beskytte vann- og marine ressurser, innføre sirkulær økonomi, forhindre forurensning og bevare biologisk mangfold og økosystemer.

Taksonomien omfatter bygg, produksjon, energi, IT, skogbruk, tjenester, transport, vannforsyning og krisehåndtering, og må implementeres av banker, forsikringsselskaper og store børsnoterte selskaper med 500+ ansatte eller en balansesum på minst 20 millioner euro. Som om man ikke hadde miljøvern-lover nok fra før? Og som om alle næringsdrivende har som mål å ødelegge miljøet og planeten?

Taksonomien skal bidra til å endre hvordan man definerer bærekraft og de ulike aktivitetene bedrifter utfører. Påfallende nok gjelder ikke dette byggingen av solkraft og vindparker, som er langreiste og ressurskrevende tungindustri-produkter med kort levetid og lav resirkulerbarhet, og som i tillegg legger beslag på ekstreme naturområder og dyrket mark.

Disse ikke fornybare «fornybar-aktørene» kan gjøre omtrent som de vil – og motta offentlige subisidier for det. Det finnes ingen andre logiske forklaringer på denne politiske forskjellsbehandlingen enn grov korrupsjon.

Så hvorfor har dette noe å si for vanlige folk? 

Taksonomien kan virke fjern for privatpersoner, men du rammes direkte i hverdagen: Det innbærer økt ineffektivitet og økt byråkrati, som noen må betale regningen for. Alle håndverkere må kjøpe nye batterikjøretøy, ellers får de ikke oppdrag fra det offentlige. De kan ikke ta oppdrag fra deg uten å bruke «utslippsfrie» byggematerialer, og de koster naturligvis mye mer, uten å være kvalitetsmessig bedre.

Alle entreprenører må fornye maskinparken for å bygge klimatilpassede boliger, ellers får de ikke tillatelse. Alle som selger alt fra biler til vaskemaskiner og frossenpizza til deg, må rapportere hva de gjør for å redde klimaet, og alle disse tiltakene koster og fordyrer driften og produktene. Alle disse regningene lander hos deg til slutt. Hvem skal ellers betale for å redde kloden?

Alle i næringslivet er med dette lovpålagt å presse hverandre til mer klimainnsats, og alle må rapportere fremgangen – som i en totalitær stat. Forunderlig nok har alle store næringstopper i Norge varmt omfavnet klimapolitikken og taksonomien.

Som jeg påpekte allerede i 2018, har NHO omgjort seg selv til en klimaorganisasjon med hovedmål å redde kloden fra plantenæring, og ingen har luftet noen bekymringer om hvor galt dette kan og vil gå. Men det kommer snart, for omstillingene virker ikke og har ingen som helst betydning for noe som helst, unntatt for dumme politikere. De bare fordyrer og forvansker alt som virket bra fra før.

En alarmerende rekke uprøvde samfunnseksperimenter

Som det fremgår av samtlige offentlige papirer, er Norge og EU i gang med en fullstendig samfunnsrevolusjon, basert på en hel rekke omstillinger til større «sosial rettferdighet» gjennom DEI-politikk og integrering, «bærekraftig fremtid» gjennom «det utslippsfrie samfunnet», hvor samfunnet «elektrifiseres» basert på «fornybar energi» fra sol- og vindkraft. Og dette skal gjøres gjennom omstilling til en helt ny type økonomi, som kalles sirkulærøkonomi.

Norge (og EU) går altså igjennom fem eksperimentelle samfunnsreformer på en gang: Et nytt sosialt system. Et nytt energisystem. Et nytt samferdselssystem, Et nytt økonomisk system. Og en ny måte å drive business på. Illevarslende nok finnes det ingen eksempler på at disse reformene (les: revolusjonene) faktisk fungerer i småskala-forsøk.

Hastverk er blitt en dyd

I tillegg må alt gjennomføres i ekspressfart, uten kritikk eller diskusjon, for da risikerer vi visstnok at verden går under – ifølge klimaets fremtidsforskere, som angivelig ikke kan ta feil. Og hastverk kan som kjent heller ikke gå galt, derfor er all risikovurdering fjernet. Dette havet av røde flagg er imidlertid uvesentlig for klimapolitikere:

Det MÅ gjennomføres, og det VIL fungere, fordi dette er VEDTATT. See? Så enkelt er det. Dessuten er det lovpålagt gjennom den klimaloven av 2017 som skal «fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050″. Dette gjør det ulovlig for offentlig ansatte å motarbeide klimahysteriet i Norge.

Alle i det offentlige Norge er dermed fanget i samme felle av lovfestede tvangstanker. Velgerne er blitt manipulert til å si ja til revolusjonen, fordi en 16 år gammel flettejente ble funnet opp av klimaindustrien som rottefanger fra Hameln – siden Al Gore ikke lenger hadde appell. Og samtlige medier har ukritisk publisert artikler om den fantastiske fremtiden som skal skapes.

Unntatt Document.no. Våre lesere er derfor mer opplyste enn alle andre!

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!