Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) under en presse­konferanse om norsk batteri­industri i Oslo den 16. mars 2023. Tror du at denne mannens visjoner om fremtidens norske økonomi er gode nyheter for deg? Foto: Terje Pedersen / NTB.

Jonas Gahr Støre, Erna Solberg og kompani legger all sin prestisje (og alle dine penger) i å oppfylle sine selvpåførte «klimamål» og hevder kjekt at «vi skal leve av å redde klimaet». Likevel øker antall konkurser i næringslivet, og det går dårlig for bedrifter som skal levere «klima­løsninger». Nå stopper også solcelle­fabrikken NorSun i Årdal produksjonen og permitterer de ansatte fram til årsskiftet. Årsaken er globalismen til Støre og Solberg: Den skaper priskollaps, siden Kina oversvømmer markedet med billige solpaneler.

NorSun produserer såkalte M6 wafere for solpanelindustrien, og sier i sin pressemelding at importrestriksjoner i USA fører til omdirigering av kinesiske moduler til Europa, hvor de selges til en usedvanlig lav pris. Det enorme antallet kinesiske moduler til lave priser har forårsaket en hel årsproduksjon lageroppbygging i Europa, noe som igjen påvirker hele verdikjeden.

– Vi kan bare registrere at prisfallet og oppbygging av moduler på lager skaper store utfordringer for europeiske aktører innen solenergi. Markedet flommer over av lavprismoduler som ingen i Europa kan konkurrere med, sier administrerende direktør i NorSun AS Erik Løkke-Øwre i presse­meldingen

Grønn industridød midt under Støres «grønt industriløft»

Det er bare et par uker siden vi omtalte oppbudet til bedriften Norwegian Crystals, som produserer solkraft­komponenter i Glomfjord i Nordland. Midt under tidenes satsing på solkraft i vinterlandet Norge fra myndighetenes side, går altså solkraft­bedrifter konk fordi de samme myndighetene omfavner global handel. Nøyaktig det samme har skjedd med europeisk vindkraft­industri og batter­industri, som ruineres av Kina. Og det finnes ingenting bærekraftig med produksjon og frakt av industri­produkter fra Kina.

For kort tid siden hentet NorSun i Årdal inn ny kapital for ekspansjon, og ble valgt ut til tildelingen av 53 millioner Euro fra EUs innovasjons­fond (EUIF). Likevel går styret nå til det skritt å innstille driften, men hevder at produksjons­stans og permitteringer er midlertidige. Årsaken er den samme som for alle andre «grønne bedrifter»:

Man bruker arbeidsplassene som pressmiddel for å utløse enda mer statlig støtte, både i form av økonomisk støtte og markeds­beskyttelses­tiltak, slik også USA gjør gjennom Bidens «Inflation Reduction Act». Slik støtte gir en aksje­boost som også kan utløse bonuser og annen moro, men det er slett ikke sikkert at driften fortsetter. Det finnes ingen kontroll­funksjoner som tilsier at støtten må betales tilbake hvis bedriften mislykkes.

Statlige klima­subsidier eksploderer og sender hele nærings­livet på NAV

Statssubsidier og statlig beskyttelse er kunstig åndedrett for bedrifter. Det innebærer i praksis å belønne bedrifter som går med tap, øke prisene på produkter som kunne vært billigere, og forrykke konkurranse­situasjonen så alle andre også må få subsidier for å kunne konkurrere. Det blir en slags kjede­reaksjon i ineffektivitet og prisøkning, samtidig som statlige garantier skaper kunstige børsverdier, som igjen skaper en uimotståelig trang til bonusfest, innsidehandel og korrupsjon.

Denne kjedereaksjonen skaper en bobleøkononmi som blir en uimotståelig melkeku for aksjesvindel, og døden for alt næringsliv som forsøker å klare seg selv etter normale kapitalistiske prinsipper – den hvor mulighet for overskudd og profitt skapes for egen regning og risiko i fri konkurranse.

Grønne politikere bruker ikke én hjernecelle på å tenke over ring­virkningene av dette – muligens fordi de mangler hjerneceller, eller kanskje fordi de også tjener penger under bordet på det. Samrøret i offentlig og privat sektor er så komplett at du ikke lenger ser hvem som er hvem.

Tollmur mot egen globalisme, og kompensasjon mot egne klima­kostnader

At hele næringslivet blir hekta på offentlig støtte og alle må kjøpe dyrere produkter, er ikke det største problemet for klima­hysteriske politikere. Ei heller at 40 år med globalisme er i ferd med å slå tilbake på den globalistiske eliten, som nå vil ha nødløsninger for å stoppe resultatene av globalismen – noe som sier sitt om den himmel­ropende dumskapen og inkompetansen som råder i maktens korridorer.

Nei, det største problemet er at innføringen av alle klima­avgifter, taksonomi, byråkrati, rapportering, formuesskatter, ekstreme energipriser og andre kostbare krav til nærings­drivende (fordi klima­ragnarok gjør at vi ikke har noe valg) underminerer og destabiliserer all næringsdrift. Og det betyr at næringene som kan flytte til billigere land uten klimahysteri og med billigere energi, gjør nettopp dét.

Alt dette truer skatte­inntektene som politikerne kan leke med og sløse bort på egne prestisje­prosjekter. Så for å stoppe denne selvpåførte «karbon­lekkasjen», ønsker grønne politikere å innføre CBAM, eller «Carbon Border Adjustment Mechanism» i EU.

Dette er en tollavgift på varer som kommer fra land som gir blaffen i klimahysteri og klimamål og heller produserer så billig og effektivt som mulig. Altså alt det Kina har gjort hele tiden gjennom 40 år med globalisme, som igjen har gitt oss systematisk avindustralisering og rasering av norske hjørnesteins­bedrifter, ikke minst takket være Arbeider­partiet.

Panikk for resultatet av egen politikk som ikke virker

EUs klimahysterikere insisterer på at CBAM ikke er en tollavgift, men heller en «grense­justerings­pakke» som skal verne EUs klima­politikk. CBAM er en del av EUs klimamål­pakke «Fit for 55» og vil påvirke norske selskaper som importerer CO2-intense varer til EU. Etter hvert som avgiftene for CO2-utslipp stiger til 2000 kroner tonnet, blir det nemlig et tapsprosjekt å produsere noe som helst i EU. Det gjelder ikke minst sement og stål.

Uten sement og stål blir det umulig å bygge noe eller produsere f.eks. biler – og europeisk bilindustri er en av drivmotorene i EU. Hvis den flagger ut, sitter EU igjen med horder av arbeidsledige i tillegg til horder av lykkejegere fra Afrika og islambeltet – og selv klima­hysterikere forstår at det kan ha noen uheldige bivirkninger på sikt. Ikke like farlige som klima­krisen, naturligvis, men likevel «litt» bekymringsverdig.

Kollektivt selvbedrag styrer Vesten

Vi som fortsatt befinner oss i den virkelige verden, har sagt hele tiden at det ikke finnes noen økonomisk overlevelses­evne i «grønn omstilling» og dens avkom «sirkulær­økonomi» – basert på klimamål som er selvpåførte, meningsløse og umulige å nå. Det er et kollektivt selvbedrag som bare beriker de sleipeste og mest kyniske kapital­kreftene, som igjen gjør alt for at klima­boble­økonomien skal vokse seg enda større.

Oppsummert: Kollapsen for NorSun i Årdal var altså både forutsigelig og uungåelig, og et resultat av politisk idioti fra klima­hysteriske politikere som ønsker mer globalisme­hysteri, men vil stoppe globalismen når den rammer deres eget klimaprosjekt.

Slik kognintiv dissonans får hodet til å eksplodere til slutt. Tenk om finans­avisene våre hadde fortalt sannheten om den grønne plan­økonomien? I stedet er eneste mulighet å abonnere på Document.no.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok eller som e-bok!