
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) under en pressekonferanse om norsk batteriindustri i Oslo den 16. mars 2023. Tror du at denne mannens visjoner om fremtidens norske økonomi er gode nyheter for deg? Foto: Terje Pedersen / NTB.
Jonas Gahr Støre, Erna Solberg og kompani legger all sin prestisje (og alle dine penger) i å oppfylle sine selvpåførte «klimamål» og hevder kjekt at «vi skal leve av å redde klimaet». Likevel øker antall konkurser i næringslivet, og det går dårlig for bedrifter som skal levere «klimaløsninger». Nå stopper også solcellefabrikken NorSun i Årdal produksjonen og permitterer de ansatte fram til årsskiftet. Årsaken er globalismen til Støre og Solberg: Den skaper priskollaps, siden Kina oversvømmer markedet med billige solpaneler.
NorSun produserer såkalte M6 wafere for solpanelindustrien, og sier i sin pressemelding at importrestriksjoner i USA fører til omdirigering av kinesiske moduler til Europa, hvor de selges til en usedvanlig lav pris. Det enorme antallet kinesiske moduler til lave priser har forårsaket en hel årsproduksjon lageroppbygging i Europa, noe som igjen påvirker hele verdikjeden.
– Vi kan bare registrere at prisfallet og oppbygging av moduler på lager skaper store utfordringer for europeiske aktører innen solenergi. Markedet flommer over av lavprismoduler som ingen i Europa kan konkurrere med, sier administrerende direktør i NorSun AS Erik Løkke-Øwre i pressemeldingen
Grønn industridød midt under Støres «grønt industriløft»
Det er bare et par uker siden vi omtalte oppbudet til bedriften Norwegian Crystals, som produserer solkraftkomponenter i Glomfjord i Nordland. Midt under tidenes satsing på solkraft i vinterlandet Norge fra myndighetenes side, går altså solkraftbedrifter konk fordi de samme myndighetene omfavner global handel. Nøyaktig det samme har skjedd med europeisk vindkraftindustri og batterindustri, som ruineres av Kina. Og det finnes ingenting bærekraftig med produksjon og frakt av industriprodukter fra Kina.
For kort tid siden hentet NorSun i Årdal inn ny kapital for ekspansjon, og ble valgt ut til tildelingen av 53 millioner Euro fra EUs innovasjonsfond (EUIF). Likevel går styret nå til det skritt å innstille driften, men hevder at produksjonsstans og permitteringer er midlertidige. Årsaken er den samme som for alle andre «grønne bedrifter»:
Man bruker arbeidsplassene som pressmiddel for å utløse enda mer statlig støtte, både i form av økonomisk støtte og markedsbeskyttelsestiltak, slik også USA gjør gjennom Bidens «Inflation Reduction Act». Slik støtte gir en aksjeboost som også kan utløse bonuser og annen moro, men det er slett ikke sikkert at driften fortsetter. Det finnes ingen kontrollfunksjoner som tilsier at støtten må betales tilbake hvis bedriften mislykkes.
Statlige klimasubsidier eksploderer og sender hele næringslivet på NAV
Statssubsidier og statlig beskyttelse er kunstig åndedrett for bedrifter. Det innebærer i praksis å belønne bedrifter som går med tap, øke prisene på produkter som kunne vært billigere, og forrykke konkurransesituasjonen så alle andre også må få subsidier for å kunne konkurrere. Det blir en slags kjedereaksjon i ineffektivitet og prisøkning, samtidig som statlige garantier skaper kunstige børsverdier, som igjen skaper en uimotståelig trang til bonusfest, innsidehandel og korrupsjon.
Denne kjedereaksjonen skaper en bobleøkononmi som blir en uimotståelig melkeku for aksjesvindel, og døden for alt næringsliv som forsøker å klare seg selv etter normale kapitalistiske prinsipper – den hvor mulighet for overskudd og profitt skapes for egen regning og risiko i fri konkurranse.
Grønne politikere bruker ikke én hjernecelle på å tenke over ringvirkningene av dette – muligens fordi de mangler hjerneceller, eller kanskje fordi de også tjener penger under bordet på det. Samrøret i offentlig og privat sektor er så komplett at du ikke lenger ser hvem som er hvem.
Tollmur mot egen globalisme, og kompensasjon mot egne klimakostnader
At hele næringslivet blir hekta på offentlig støtte og alle må kjøpe dyrere produkter, er ikke det største problemet for klimahysteriske politikere. Ei heller at 40 år med globalisme er i ferd med å slå tilbake på den globalistiske eliten, som nå vil ha nødløsninger for å stoppe resultatene av globalismen – noe som sier sitt om den himmelropende dumskapen og inkompetansen som råder i maktens korridorer.
Nei, det største problemet er at innføringen av alle klimaavgifter, taksonomi, byråkrati, rapportering, formuesskatter, ekstreme energipriser og andre kostbare krav til næringsdrivende (fordi klimaragnarok gjør at vi ikke har noe valg) underminerer og destabiliserer all næringsdrift. Og det betyr at næringene som kan flytte til billigere land uten klimahysteri og med billigere energi, gjør nettopp dét.
Alt dette truer skatteinntektene som politikerne kan leke med og sløse bort på egne prestisjeprosjekter. Så for å stoppe denne selvpåførte «karbonlekkasjen», ønsker grønne politikere å innføre CBAM, eller «Carbon Border Adjustment Mechanism» i EU.
Dette er en tollavgift på varer som kommer fra land som gir blaffen i klimahysteri og klimamål og heller produserer så billig og effektivt som mulig. Altså alt det Kina har gjort hele tiden gjennom 40 år med globalisme, som igjen har gitt oss systematisk avindustralisering og rasering av norske hjørnesteinsbedrifter, ikke minst takket være Arbeiderpartiet.
Panikk for resultatet av egen politikk som ikke virker
EUs klimahysterikere insisterer på at CBAM ikke er en tollavgift, men heller en «grensejusteringspakke» som skal verne EUs klimapolitikk. CBAM er en del av EUs klimamålpakke «Fit for 55» og vil påvirke norske selskaper som importerer CO2-intense varer til EU. Etter hvert som avgiftene for CO2-utslipp stiger til 2000 kroner tonnet, blir det nemlig et tapsprosjekt å produsere noe som helst i EU. Det gjelder ikke minst sement og stål.
Uten sement og stål blir det umulig å bygge noe eller produsere f.eks. biler – og europeisk bilindustri er en av drivmotorene i EU. Hvis den flagger ut, sitter EU igjen med horder av arbeidsledige i tillegg til horder av lykkejegere fra Afrika og islambeltet – og selv klimahysterikere forstår at det kan ha noen uheldige bivirkninger på sikt. Ikke like farlige som klimakrisen, naturligvis, men likevel «litt» bekymringsverdig.
Kollektivt selvbedrag styrer Vesten
Vi som fortsatt befinner oss i den virkelige verden, har sagt hele tiden at det ikke finnes noen økonomisk overlevelsesevne i «grønn omstilling» og dens avkom «sirkulærøkonomi» – basert på klimamål som er selvpåførte, meningsløse og umulige å nå. Det er et kollektivt selvbedrag som bare beriker de sleipeste og mest kyniske kapitalkreftene, som igjen gjør alt for at klimabobleøkonomien skal vokse seg enda større.
Oppsummert: Kollapsen for NorSun i Årdal var altså både forutsigelig og uungåelig, og et resultat av politisk idioti fra klimahysteriske politikere som ønsker mer globalismehysteri, men vil stoppe globalismen når den rammer deres eget klimaprosjekt.
Slik kognintiv dissonans får hodet til å eksplodere til slutt. Tenk om finansavisene våre hadde fortalt sannheten om den grønne planøkonomien? I stedet er eneste mulighet å abonnere på Document.no.
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok eller som e-bok!