Som leserne sikkert har lagt merke til har bilde og poesidelen gjennomgått en endring. Billedbruken er blitt mer variert. Det skyldes at document har fått egen billedredaktør.

Det følger naturlig av at document gjennomgår en profesjonalisering. Ett bilde og en tekst per dag høres ikke mye ut, men det krever en betydelig innsats over tid.

Redaktøren har som andre redaktører full frihet til å utforme de to spaltene som han/hun selv vil. Kunst og poesi skal fortsatt være kjennetegn ved document. I tidens løp har skjønnheten og følelsen også virket tilbake på oss i vårt arbeid. Kunst er en nødvendighet, og krever en viss anstrengelse, men det er en anstrengelse man får tifold igjen for. Dessverre har mye av dagens undervisning kastet vrak på mye av tradisjonen. For man vil oppdage at tradisjonen – det som har overlevd tidens tann – ofte krever en viss anstrengelse. Slik forsvinner både dannelse og historisk bevissthet. Det finnes selvsagt en forbindelse mellom de to: det som er verdt å bevare er alltid et resultat av hardt arbeid. Vår tid har vennet seg til at kunst finnes i overflod og tror derfor at kunst kommer lettvint. I tillegg kommer 60-årenes tro på spontanitet, at sann kunst springer ut av det opprinnelige, uten håndverk eller kunnskap. Resultatet er en forflatning av kunsten.

Bildet og poesien holder opp et speil for oss: det forteller om de som gikk foran, hvor høy standard de holdt, hva de oppnådde. Det angir en målestokk, noe å strekke oss etter.

Billedredaktøren har en profesjonell bakgrunn, men ønsker, p.g.a. små norske miljøer, å forbli anonym inntil videre.

Han tar imidlertid gjerne mot tips, og de kan sendes til:

lagattapifa@gmail.com