Sakset/Fra hofta

Da vi startet opp document.no for fem år siden, var kunsten og poesien en viktig del, estetisk og som bruddflate. Men i den senere tid har den fått en annen betydning. Kunsten er det som tar oss gjennom natten.

Alt har et metningspunkt. Vi har skrevet så mye om trusselen fra en intolerant islam, fra terror og politisk blind korrekthet. Hjelper det? Kunnskap er nødvendig, men for mye av det negative har en drepende virkning. Vi forstår bedre Olav Duuns ord: «Du dreper ikke ondskapen med øks». Derimot med kunst.

Kunst og poesi er ikke bare pustehull i hverdagen, de er nødvendige for ikke å stivne, for ikke å bli fiksert på motstandere og det negative. Vi ser tendenser til at folk som kjemper mot blir så preget av det de vil bekjempe at de ikke ser noe annet. Men verden vil alltid være så mye mer.

Vi mener at Europas og Vestens kunst, litteratur, musikk og filosofi er en uuttømmelig kilde til berikelse og inspirasjon. Til å bli mennesker.

Det er en av de store oppdagelser Europa gjorde: Man må bli menneske, og det tar tid og anstrengelse. Det er hva dannelse handler om.

Jeg opplever at den dannelse som fremdeles var idealet helt opp til 80-tallet, idag blekner. Den blir ikke holdt ved like. Det står ikke noe om den i avisene. Før var skikkelser som Thomas Mann noe mer enn en berømt forfatter. Eller en W.H. Auden eller Sigmund Freud.

De var som Auden skriver om Freud, «a climate of opinion».

Skal man kjempe, må man ha noe å stå imot med. Man må vite hva man kjemper for. Vi kjemper for kulturen, for kunsten, for retten til å være menneske. Hvis vi mister denne troen, mister vi samtidig nøkkelen til å forstå det som har båret frem 2500 års europeisk kultur.

Tradisjon er noe det ble i ettertid. Da kampen sto på, var det ingen som visste at dette ene mennesket førte en kamp på alles vegne.

En av dem var Henrik Wergeland, og document.no vil i tiden som kommer blant annet publisere stoff av og om Wergeland.