Sakset/Fra hofta

La oss minne hverandre på å være saklige og hederlige i det nye året. Når det blir alvor bør alle passe munnen sin. Vi bør være varsomme med omgang med ord. Ord har stor sprengkraft. Fordi vi ønsker at ordene skal bety noe, skal vi også være forsiktige med hvordan vi opptrer i debatten. Uoverveide karakteristikker slår tilbake. Dette betyr ikke tam debatt, snarere tvert i mot. Saklighetens ramme er betingelsen for skarp debatt, ellers flyter den ut i skjellsord.

Det har vi sett mange eksempler på. Tonen på document er blitt bedre, men fremdeles blir folk stemplet eller avfeid. La oss minne om at når temaene er så store og alvorlige som de ofte er, så fungerer det som en kortslutning å hive inn et «sludder» eller «fascistoid». Det fører ingensteds hen.

Vi tar opp mye negativt. Det er en fare for at man kan bli dommedagsprofet. Dvs. man kringkaster så mye negativt at det virker nedslående, paralyserende, folk blir motløse. Motsatt: De egges til kamp i den grad at de overtar noe av den samme dikotomien som motstanderen: Verden er sort/hvitt, og det gjelder å sortere både mennesker, verden og historien. Da kommer man lett skjevt ut.

La oss minne hverandre om én ting: Også muslimer er skapt i Guds bilde. Hvis kristendommen og kristen kultur skal ha noen betydning, er det viktig å holde fast ved dette.

Derfor holder vi fast ved kunsten og poesien/filosofien. Det er et blikk inn i et rom som aldri må lukkes.

Noen synes dette blir overlag religiøst, men det er kulturhistorie og aktiv, inkorporert kultur, dvs. det vi står på uten å merke det.

Den vestlige genius er sammensmeltingen av Bibelens ord om Skapelsesberetningen (skapt i Guds bilde) og utviklingen av den antikke skulptur med dens store kjærlighet til kropp og form. Imellom dukker Guds sønn opp som blir menneske. Her har vi med tre riss noen av de viktigste trekk ved vestlig kultur: menneskeliggjøring og historie. Dette er av mye større politisk betydning enn vi vanligvis tror.

Les også

-
-
-
-
-
-
-