Det er ikke så lett å drive god, gammeldags propaganda for den flerkulturelle idyllen lenger, nå som det begynner å sive inn at mange innvandrere risikerer å havne i en permanent underklasse, at henteekteskap kan være en ulykke både for foreldre og barn, at «hele nedre del av Akerselven er belastet med søppel og lukt av avføring og urin» fra Schengen-gjester, at de samme dømmes for grov menneskehandel, at lommetyveriene eksploderer i Oslo, eller at innvandringen svekker skatteviljen og tiltroen til velferden.

Men Marit Kolberg og Tomm Kristiansen i NRK skal ha ros for utholdenheten og den gode viljen. På en søndagsmorgen i en begynnende agurktid får de toppoppslag på statskanalens hjemmesider med en sak om at nordmenns holdninger til innvandrere er blitt dramatisk forandret — til det bedre heldigvis: Statsviteren og statistikeren Ottar Hellevik har nemlig observert at norske respondenter svarer mindre fremmedfiendtlig nå enn i 1993 når de blir bedt om å velge ett av de følgende to alternativer:

Innvandrere bidrar til at vi får et større kulturelt mangfold i Norge, med spennende ny mat, musikk, kunst, osv.

Innvandrernes levemåte passer ikke inn i Norge. De fremmede skikkene er til ulempe for omgivelsene og kan bli en trusel mot norsk kultur.

Mens de xenofobe vant 40-35 for nitten år siden, vinner de gode i dag 59-27. Det er bare å gratulere Hellevik og NRK med tidenes mest solid underbygde konklusjon. Da får det ikke hjelpe at den setter verdensrekord i vaghet, at de «skjærer alle innvandrere over én kam», at de legger større vekt på hva folk sier enn hva de gjør, eller at de fortsatt snakker om eksotisk mat når hele samfunnsmodellen er i en brytningstid.

Neste skritt nå bør være å fremstille det hele som om nordmenn ikke lenger er imot ytterligere masseinnvandring, siden de kommer brukbart overens med de fleste som er kommet. Det bør være barnemat for en veteran i kommunikasjonsbransjen som Tomm Kristiansen.

Han må i så fall for all del unngå å gå litt mer i dybden på dilemmaet over. Pass på ikke å spørre om folk opplever at det er blitt et større innslag av svensk popmusikk i Norge nå som vi mottar et høyt antall innvandrere derfra, mens det var lite av denslags f.eks. på 1970-tallet. Ikke be om navnene på folks favoritter blant rumenske forfattere, polske komponister eller afghanske billedkunstnere.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.