Sju av ti norske velgere er mot at 40 irakiske offiserer får opplæring i Norge, slår Dagsavisen opp. De vil vente til Irak er et demokrati. Dagens kommentar i samme avis gir et glimrende eksempel på hvorfor opinionen er blitt så virkelighetsfjern.

Den er skrevet av Ivar A. Iversen: En terrorist blir til i Irak.

Begynnelsen lød velkjent: Den beskriver hvordan en iraker ved navn Abu Mujahed er byråkrat i et departement på dagtid, og opprører på fritiden. (I norsk jargon: motstandsmann, en betegnelse som noen vil skal bli frihetskjemper. Når jeg velger ikke å skrive terrorist, er det fordi Abu Mujahed sier han og gruppen på sju bare angriper amerikanske soldater.)

Det er en gjenfortelling av Jason Burkes historie i siste The Observer:
One man’s resistance: ‘Why I turned against America’

For Iversen og Dagsavisen er dette et bevis på at motstanden mot USA er voksende og omfatter flere grupper enn de man vanligvis får høre. Men kan det være fordi de ønsker at det skal være slik? Iversen stiller ingen kritiske spørsmål. Han unngår også å sitere viktige deler av artikkelen.

Som at Abu Mujahed sier at de mottar ordre fra en person han omtaler som en sheikh. De er generelle og går ut på: I dag må noe skje. Så er det opp til dem. Det viktige er at gruppen inngår i et nettverk, som også Burke burde viet større interesse, men kanskje var det for farlig, for Mujahed sier at han aldri kan treffe Burke igjen.

Det andre viktige punktet Iversen utelater, er den arabiske rasismen. Den er politisk viktig, for den sier noe om arabisk kultur. Mujahed sier at de forakter svarte amerikanere, og det i en slik grad at det hender de unnlater å trykke på avtrekkeren hvis det bare er hvite soldater å se!

Black soldiers are a particular target. ‘To have Negroes occupying us is a particular humiliation,’ Abu Mujahed said, echoing the profound racism prevalent in much of the Middle East. ‘Sometimes we aborted a mission because there were no Negroes.’

Det er den samme mentaliteten som gjør at syrerne bruker kjemiske våpen mot svarte muslimer i Darfur.

Det er andre viktige trekk som vekker inntrykket av en folkelig oppstand.

Abu Mujahed innrømmer at de mangler folkelig støtte. De har avslått samarbeid med Al Qaida-assosierte grupper, men mottar penger fra irakere i Storbritannia og Saudi-Arabia.

Disse opplysningene gjør historien mindre romantisk, men svekker argumentasjonen til Iversen, som implisitt er at motstanden utgjør et alternativ.

Det er også en svakhet ved Burkes artikkel at han i løpet av den tre timer lange samtalen på et hotell i Bagdad ikke spør Abu Mujahed, som ikke virker dum, om hva slags planer de har for Iraks fremtid. Hva vil resultatet av kampen bli? Det er nærliggende når Abu forteller at de har fått opplæring i bruk av store bomber, og nå bare venter på å finne passende mål. De vil helst ikke skade sivile!

Til Iversen og norsk presse som har formet opinionen som ikke en gang vil ha irakere på opplæring til Norge, stiller vi spørsmålet: hvis ikke Allawi, hvem? Vi vet svaret. Men det vil ikke Iversen og hans dannede elite vite av. Zarqawi is coming for your ass!

Nordmenn sier klart nei
Et samlet Storting møter massiv motstand fra folk flest i Irak-politikken. En fersk meningsmåling viser at bare 17 prosent sier et klart ja til at Norge skal drive opplæring av irakiske soldater.