Kommentar

Reisen er lang: Fra Skien til Iraks slagmarker. – Hvor kommer deres raseri fra? spør TV2s programleder med uforstående undring i stemmen og retter spørsmålet til kollega Kadafi Zaman. Han sier at «man» vet ganske mye om 25-årige Bastian Vasques alias Abu Safiyyah, men så gjentar han allikevel de få ting vi allerede har hørt, og det avgjørende spørsmål om raseriet har han ikke noe svar på.  Zaman forsøker kun å berolige med at de er «en liten håndfull».  Er det seg selv han forsøker å berolige?

Det har neppe noen beroligende effekt på seerne etter at de har sett videoer som denne:

 

ISIS er den jihadistbevegelsen som utmerker seg ved bruk av videoer, Facebook og twittermeldinger som propaganda. Det er en kalkulert strategi. Kanaler som YouTube har ingen klar policy overfor en gruppe som henretter folk og bruker bestialitet som propaganda. Det stiller verden overfor helt nye spørsmål vedrørende ytringsfrihet. Det er beskrivende at spørsmålet nesten ikke er oppe: Skal man ha lov til å legge frem det som er autentiske bilder av henrettelser, slik ISIS har gjort i lang tid? De får ligge til de er sett av titusener. Først etter mange dager blir de kanskje fjernet.

Å la verdens største kanaler bli benyttet av folk som har mord og bestialitet som politikk, sier noe om vestlige samfunn som ikke vet hva de vil. På den ene siden er det godt at verden får se hva ISIS står for. Men man må samtidig være klar over at det har en tiltrekningskraft på mange muslimer i Vesten. Det er således å stille seg til rådighet som propagandasentral og vervingskontor. For fienden. Eller tør ikke Google ta ordet i sin munn? Obama-administrasjonen ville ha YouTube til å stenge ned videoen «Innocense of muslims», som var barnepjatt mot det vi daglig får se fra ISIS.

Felles for Obamas USA og Google er mangel på policy og mangel på strategi.

Det har ISIS luktet. De oppfatter at åpenhet kan bli til svakhet, og slik oppfatter også mange muslimer det. USA er en papirtiger.

Total krig

Vesten kan ikke få seg til å innse at ISIS har erklært deres samfunn og livsform krig. De sier som mange liberale: «Det gjelder vel ikke meg? Vi som har vært så snille mot muslimer!» Jens Stoltenberg vil sikkert si: – Vi som ga så mange penger til palestinerne.

Likevel blir han mål for deres videotrusler. Det synes de sikkert er urettferdig. Men slik er krigen. ISIS er ikke fornøyd før NATO nedlegger seg selv og USA slutter å være USA, trekker seg ut av Midtøsten, slutter å støtte Israel osv. Norge har langt på vei oppfylt det siste kravet, men likevel er vi truet. Hva hjelper så? At Norge gir muslimer i Norge fulle rettigheter, det vil si retten til å innføre sharia. Det vil på sikt si at Norge blir islamsk.

Noe mindre kan ikke gjøre det, noe mindre vil ikke tilfredsstille ISIS.

Det er de harde bud vi stilles overfor.

Mediene vet ikke helt hvordan de skal agere.

De bruker ISIS-videoene som sjokkbehandling av seerne, men spørsmålet «hvor har de sitt raseri fra?» avslører at de er like uforberedt som USA etter 9/11. Angrepet fikk amerikanerne til å spørre seg selv: Hvorfor hater de oss? Forskere på rekke og rad kom med analyser, og Bernard Lewis fikk to bestselgere på å forsøke å svare. Amerikanerne forsto at det stakk dypt. Obama har forsøkt å viske ut noe av erkjennelsen, men virkeligheten er i ferd med å knuse hans illusjoner.

I Norge nullstilles erkjennelsen nesten for hver gang, og vi begynner på scratch.

Skien

Videoen «The end of Sykes-Picot» gjør inntrykk fordi hovedpersonen er en 25-åring fra Skien. Han er ikke en gang fra et muslimsk land eller en muslimsk kultur, men er norsk-chilener og konvertitt.

At en norsk, annengenerasjons innvandrer kan bli en gudskriger i Syria og Irak, er too much for norske medier. Det sprenger deres forestillingsramme. De har hatt noen år på å omstille seg og lære. Det er 13 år siden 9/11, men norske journalister er like forbauset og uforberedt.

Zaman frykter at et bilde av et drept barn kan verve nye frivillige til ISIS, eller at det han kaller deres «fremgang» kan lokke flere. Han nevner ikke en gang ordet jihad. Slik vil han skåne norske muslimer mot rekylen fra en norsk opinion som blir redd. Men det han oppnår, er å skape forvirring, og folk overlates til å finne svarene selv. Det er det etter hvert mange som har gjort. Medienes hodeløshet virker patetisk. De gjør heller ikke inntrykk på salafister og jihadister i Norge. Forsøket på å snakke jihad ned kan bare utløse forakt.

På filmen står en smilende Saffiyah og forteller fra en irakisk grensestasjon. Han er en jihad-eventyrer, han som forteller at kalifen, Abu Bakr al-Baghdadidi kalles barrierebryteren, for de river alle grenser. Safiyyah tramper på grenseskiltet. Det er effektfullt. Grenser betyr ikke noe, de strider mot kalifatets idé. Ett rike, en leder, ett folk – kan det minne om. Men hva hjelper slike påminnelser når heller ikke Vesten tør å bruke dem? Vesten mangler propagandasvar på ISIS’ propaganda, og stiller på toppen av det hele sine verdensomspennende medier til disposisjon for jihadbevegelsen. Det er ikke til å tro. ISIS har erklært den vantro verden krig, og de vantro stiller seg til disposisjon.

ISIS har forstått det, og mange muslimer har forstått det. De ser det med egne øyne, hver eneste dag, og de tror det de ser. I dobbelt forstand.

Slik taper Vesten gjennom sine egne tv-bilder, som er ISIS’.

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også