American sniper er en overraskende god film. Den rører ved noen strenger hos folk. Selv nordmenn oppfører seg som amerikanske patrioter og klapper. Hva er det de klapper for?

For Dagbladet-kommentariatet er det uforståelig. For den fløyen er det som å klappe for Abu Ghraib og Guantanamo. Men deres versjon er på retur. Bildene fra Paris forteller oss at de tar feil.

American-Sniper-Movie-Review-Image-8

Chris Kyles liv er historien om USAs krig mot terror. Clint Eastwood (t.høyre) vet hvordan man skal fortelle disse livsviktige år i nasjonens liv, uten å flyte ut og ta inn for mye. Som en kommentator skrev: Vesten hadde ti år med fred, fra 1989 til 2001. Siden har det vært krig. Vi har motstrebende lært oss å forstå bildene. Vi forstår at henrettelsene til IS også gjelder oss. De som får hodet skåret av eller blir brent i bur er standins. Det var også Charlie Hebdo. Den virkelige adressaten er oss, europeerne, vestlige borgere. Fienden sier at han har erklært oss krig og er villig til å bruke alle midler.

Det gjør at de som bare vil snakke om Guantanamo ikke lenger når frem. Vi forbereder oss. Forstår at det kommer mer.

Gi alt

APphoto_Film Review American Sniper

Historien om Chris Kyle er historien om en som kjempet, som forsto, og gav alt.

I krig må man gi alt, spesielt mot en fiende som ikke har noen hemninger eller lavere grense for bestalitet.

Det er det som gjør mest inntrykk: hva soldatene var up against. Den verste motstanderen var Slakteren, høyre hånd til Musab al-Zarqawi, forløperen til IS. Hans fremste våpen var en drill, som han i filmen bruker mot en liten gutt.

Inne i bygningen henger en mann fra taket i kjettinger. I hyllene er avskårne kroppsdeler.

Det er ingen overdrivelse. Slik var «motstanden».

Forhistorien

Kyle vokser opp i en religiøs familie i Texas som verdsetter integritet, ærlighet, bibelske dyder og står opp for lov og rett. Han går på jakt med faren og lærer å håndtere et våpen.

Ung og fremadstormende sitter han med broren og drikker øl, mange øl, etter å ha kastet ut venninnen. Det skjer noe på TV. Dramatiske bilder. Det er angrepene i Daharan i Saudi-Arabia, massive bilbomber mot boligblokker for amerikanske militære. Noe holder på å skje. Noen korte klipp, så følger bildene av Twin Towers. Nå er ikke Kyle i tvil. Han melder seg til spesialstyrken SEALs.

Kyle skal vise seg å ha spesielle evner, ikke bare som skarpskytter, men med åndsnærværelse og amerikansk derring-do som redder kameratene ut av mange farlige situasjoner.

Hektet

Kyle var fire omganger i Irak, tilsammen 1.000 dager. Det var en umenneskelig «ordeal». Kyle blir hektet. Krigen blir mer virkelig enn livet hjemme. Det er selvsagt en farlig utvikling, men slik er det når man utkjemper en irregulær krig. Amerikanerne liker ikke å tape.

Vi kjenner situasjonen fra filmer som the Deer Hunter; Vietnam-syndromet. Å gå inn i det ukjente, hvor fienden kan lure bak hvert tre. Men Irak er likevel noe annet og langt verre. Du visste aldri hva som møtte deg, hvem som var venn eller fiende, hva som var begravd under veien der du kjørte. Bestialiteten og hatet.

Vi ser truslene fra utkikkspunktet til the sniper: En gutt står vakt på et gatehjørne i Sadr City. En mann dukker opp med en RPG. Før han rekker å fyre av har Kyle drept ham. Da kommer gutten og forsøker å plukke opp den panserbrytende raketten. Kyle forbereder seg på å skyte også ham.

Ikke håpløst

Etter Vietnam tok det lang tid før USA var moden for nye militære intervensjoner. Nå har USA vært kontinuerlig involvert siden 2001. Barack Obama trakk USA ut av Irak. Nå er USA på vei inn igjen. «Fienden» er større og sterkere og mer brutal enn noen gang.

Man kan som europeer ikke unnlate å tenke at denne filmen angår oss mer enn USA: Det er Europa som har avgitt flere tusen unge krigere til IS. De truer med å ta sine metoder med til Europa. Ser man utviklingen i sammenheng er det bare et spørsmål om tid.

Savner helter

Men vi har politikere som ikke ønsker eller tør å lede. Som etter massakren i Paris øyeblikkelig sa at islam står for fred og ikke har noe med jihad å gjøre.

Dette er en fortrengning som de deler med USAs president og store deler av mediene. Hvor skal styrken til å forsvare seg og kjempe komme fra?

Kanskje det er derfor folk klapper. De savner en Chris Kyle. De viser at de forstår og verdsetter menn som uten å nøle verver seg og gir alt.

chris.kyle

Den virkelige Chris Kyle. Filmen om ham er ikke heroiserende. Tvert om viser den at det var en byrde for Kyle å bli omtalt som the Legend.

 

Les også

-
-
-
-
-

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂