Den er nesten én time lang, men alle bør se videoen til ISIS. Det er en oppvisning i bestialitet i religionens navn.

Saddams styre var brutalt. Det spesielle med ISIS er at de synes å gasse seg i drap og bestialitet og de vil gjerne vise det til hele verden. Et stykke på vei kunne man tro det  var for å slå fienden med skrekk. Men etterhvert som man ser den ene ydmykelsen og henrettelse etter den andre, forstår man at dette er noe disse gudskrigerne nyter. De nyter å gå inn i et privathus der en eller annen offiser eller offentlig ansatte bor, dra ham ut av sengen, og spørre ham: – Hvem tror du vi er? Gudskrigerne kommer i den irakiske hærens uniformer, og den lokale bigwig er totalt forvirret. Han snakker mot seg og over seg.

I en scene graver en far og hans to sønner deres egen grav. De er utkjørte av å grave og knust. Likevel får de seg til å ydmyke seg selv ved å fortelle om hvor dårlige muslimer de har vært. De er klar over at de skal ligge i graven de graver. Dette er også en nytelse for gudskrigerne: å ydmyke deres ofre, som bekjenner, angrer og underkaster seg, på terskelen til døden.

Man kunne ha kalt videoen for en jihadist-splatter, – filmmakerne spiller angrep om og om igjen. De får et kick av å vise panservogner som sprenges i luften og mennesker som skytes.

I åpningen kjører de i en myk bil langs veien og ser ut til å skyte på alt som beveger seg. De kjører opp på siden av en bil og sprayer den med maskinpistol. Vi ser hvordan bilen skjener av veien, og de blodige kroppene som ligger hulter i bulter. Det skjer igjen og igjen. Gudskrigerne får aldri nok. De kaller seg da også «jegere».

En annen sekvens viser snikskyttere med infrarødt sikte som plukker seg ut soldater på vakt. De er intetanende om at døden er rett forestående. Skytterne sikter ikke etter hodet nødvendigvis, men etter ben og armer, så offeret opplever sjokket ved å bli skutt og skrekken ved å vente på neste skudd. Dette kjøres om og om igjen.

Musikken er et kapitel for seg. Dvs det er ikke musikk, men jihad-hymner, som messer til blodorgien, bestående av religiøse sitater. Det som går igjen er at krigen er veien til det sanne liv. Det er hva ISIS virkeliggjør i Irak og Syria.

Hvordan kan Barack Obama sitte og se på denne videoen uten å føle dyp skam? Hans ord om at irakerne må lære å oppføre seg før USA vil komme dem til hjelp, er en blanding av arroganse og hjelpeløshet.

Joe McCain har helt rett: ISIS representerer en eksistensiell trussel. Mot USA og hele verden.

Gjennom hele filmen sies det at shiaene er vantro, på linje med kristne og jøder. Så vet vi hvilkjen skjebne som venter oss.

Det er forunderlig at youtube lar slike bestialske filmer bli spredt, som viser ekte drap.

Skjønt NRK var ikke helt sikker, men måtte kvalifisere det med at den viste påståtte henrettelser.

ISIS blodorgie synes å være ubehagelig for NRK. Liksom krigen i Syria har vært det. Den sekteriske krigen gjør det ikke lett å opprettholde enkle sort-hvitt-bilder. Det får også demoniseringen av Israel til å blekne. Videoen kom først som sak fire eller fem i Dagsrevyen.

Vi har sett en ambivalent forhold til jihad. Trusler mot Jens Stoltenberg angår «oss», men gjør ikke trusler mot shiaer, kristne og jøder også det?

Tenker NRK at slike videoer vil være ubehagelig for landets muslimer, og at det gjelder å skåne dem?

Det er utvilsomt ubehagelig for landets muslimer. Men hva er alternativet?

Enda mer ubehagelig må det være å tørre tanken på at alle kanskje ikke reagerer likt på videoen. Det trenger ikke være noen langt borte. Det kan være naboen. Akkurat det er den tanken som er mest skrekkelig, og den blir følgelig ikke luftet høyt i det hele tatt.