Bahrain anklaget tidligere i mars Iran for å ha ødelagt et av landets avsaltingsanlegg. Dette er en større trussel for mange arabiske land enn angrep på oljeinstallasjoner.
NTB hadde en liten notis om angrepet mot Bahrain 8. mars, men var kanskje mest opptatt av kvinnedagen da.
Mens missiler og droner reduserer energiproduksjonen i hele Persiabukta, advarer analytikere om at vann, ikke olje, kan være den ressursen som står mest i fare i denne energirike, men tørre regionen.
Hundrevis av avsaltingsanlegg ligger langs kysten av Persiabukta, og forsyner millioner av mennesker med vann. Disse anleggene befinner seg innenfor rekkevidden til iranske rakett- eller dronangrep. Uten disse anleggene ville de store byene ikke kunne forsørge sin nåværende befolkning.
I Kuwait kommer omtrent 90 % av drikkevannet fra avsalting. Tilsvarende er omtrent 86 % i Oman og 70 % i Saudi-Arabia. Dette er ikke de høyeste tallene i regionen.
Ved å fjerne salt fra sjøvann forsynes byer, hoteller, industri og noe landbruk i en av verdens tørreste regioner med helt nødvendig vann.
Så mens vi som bor utenfor Gulf-statene bekymrer oss mest over sperringen av Hormuzstredet og økende energipriser, er de arabiske landene mest bekymret for tilgangen til vann, skrev AP for snart to uker siden. Dette later til å ha blitt oversett av de fleste medier, inkludert oss i Document.
Infrastrukturen som forsyner byene i Gulf-regionen med drikkevann, kan være minst like sårbar som oljeindustrien.
«Alle tenker på Saudi-Arabia og dets naboland som oljestater. Men jeg kaller dem saltvannskongeriker. De er menneskeskapte, fossilbaserte vannsupermakter», sa Michael Christopher Low, direktør for Midtøsten-senteret ved Universitetet i Utah.
«Det er både en monumental prestasjon fra det 20. århundret og en spesiell form for sårbarhet.»
Mange avsaltingsanlegg i Gulf-regionen er fysisk integrert med kraftverk som kraftvarmeanlegg, noe som betyr at angrep på den elektriske infrastrukturen også kan hindre vannproduksjonen.
Forstyrrelser kan spre seg som en kjedereaksjon gjennom sammenkoblede systemer, sier David Michel, seniorforsker innen vannsikkerhet ved Center for Strategic and International Studies.
«Det er en asymmetrisk taktikk. Iran har ikke samme evne til å slå tilbake mot USA og Israel. Men landet har muligheten til å påføre Gulf-landene kostnader for å presse dem til å gripe inn eller kreve våpenhvile.»
Kriger har en egen evne til å skape stadig nye fronter.
Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!
Flere artikler i denne serien
- Australia skal delta i Hormuz-innsats, når faren er over
- Kurdisk leder roser Trump for mesterlig forhandlingskunst
- Trump: Kontant nei til Irans forslag
- Trump kan bruke energi som våpen mot ulydige europeiske NATO-land
- Iran har svart USAs fredsforslag – vil først ha slutt på krigshandlingene
- Våpenhvilen med Iran fortsetter, sier Trump
- Oljeaksjene faller kraftig på Oslo Børs
- «Epic Fury» er over, «Project Freedom» på pause etter to dager
- Emiratene: Nytt rakett- og droneangrep fra Iran
- Iran tilbyr Trump en fredsavtale med én måneds frist
- Trump vurderer å trekke soldater ut fra Tyskland, Italia og Spania
- Putin advarte Trump om konsekvensene av ytterligere krigføring i Iran
- Pentagon med utspill om Falklandsøyene og Spanias fremtid i NATO
- Hizbollah advarer: Forhandlingene mellom Libanon og Israel er en «alvorlig synd»
- Mange land vil rammes av økende energiproblemer, men ikke alle
- Sveriges økonomi rammes hardt av Iran-krigen
- Iran vil holde Hormuzstredet stengt så lenge USAs blokade varer
- Trump kunngjør forlengelse av våpenhvilen med Iran; blokaden opprettholdes
- Fire europeiske misoppfatninger om Iran-krigen
- Iran har stengt Hormuzstredet igjen
- Trump: Vi skal hente uranet sammen med Iran
- Israel og Libanon har inngått våpenhvile, Trump vil invitere landenes ledere til Det hvite hus
- Storbritannia forbereder seg på matmangel på grunn av Iran-krigen
- Norge frykter å gå tom for flybensin


