Trump kan bruke energi som våpen mot ulydige europeiske NATO-land

Så lenge Hormuzstredet er stengt, er det for tiden bare ett sted Europa kan skaffe mer flytende naturgass (LNG): USA.

USA står allerede for mer enn halvparten av EUs LNG-import og over 80 prosent av Storbritannias, skriver The Telegraph.

Tilgangen til LNG blir ikke bedre når et forbud mot import av russisk gass trer i kraft i begynnelsen av 2027. Europas avhengighet av amerikansk gass vil bare øke.

Gassgiganten QatarEnergy ga denne uken beskjed om at enda flere av Qatars planlagte gassleveranser aldri vil ankomme, og LNG-kontrakter er kansellert fram til minst juli.

På det tidspunktet må Europas energiselskaper begynne å fylle opp gassreservene sine for den kommende vinteren. Den vanlige fristen for å fylle opp lagringstankene ferdig er 1. november.

Europeiske land kan ganske enkelt ikke vente mye lenger på at Hormuz skal åpnes igjen, men viser likevel en total mangel på vilje til å bidra til at dette faktisk skjer.

Flere europeiske land, særlig Tyskland og Storbritannia, har avskaffet sin solide produksjon av stabil energi med den håpløse drømmen om at man kan redde kloden ved å satse på såkalt fornybar energi som havvind og solenergi.

Problemet er at slike energikilder hverken er fornybare eller stabile, og konsekvensene er en europeisk økonomisk krise, en av de verste i etterkrigstiden.

Etter andre verdenskrig ble Vest-Europa reddet av USA gjennom Marhall-hjelpen. Men den gangen var USA og europeiske land nære allierte. Nå møter europeiske statsledere og Brussel ofte USA med noe som ligner på forakt, og USAs president Donald Trump viser klare tegn på at han begynner å gå lei.

Dette har blitt forsterket av Iran-krigen, hvor alle de europeiske NATO-land ikke bare nektet å bidra, men faktisk saboterer USAs krigsinnsats ved å sperre luftrom og flybaser, med sosialiststyrte Spania som kanskje det verste eksemplet.

Nå stiger frykten for at Trump, som har blitt stadig mer irritert på Europa, ikke vil kunne motstå fristelsen til å bruke energi som et pressmiddel.

I februar beskrev USAs energiminister Chris Wright sitt land som «en bunnsolid energileverandør» til Storbritannia og Europa.

«Vi har aldri brukt energi som et politisk våpen. Aldri», sa han til journalistene.

Men bare en måned senere, da Hormuzstredet var stengt og gassmarkedet i opprør, slo Andrew Puzder, Trumps EU-ambassadør, inn på en annen kurs.

Da han presset Brussel til å få på plass handelsavtalen mellom EU og USA, spilte Puzder ut LNG-kortet.

«Jeg vet ikke hva som vil skje på energiområdet hvis de ikke går videre med avtalen.»

Puzder advarte om at unionen risikerte å miste sin gunstige tilgang til amerikansk LNG.

«Et stort tema i markedet»

Helt siden Grønland-konflikten i januar har europeerne fryktet at Trump kan bruke gassforsyningene som et pressmiddel. Nå er de bekymret.

Statsledere som Keir Starmer, Friedrich Merz, Emmanuel Macron, Pedro Sánchez og til og med Italias Giorgia Meloni, en tidligere Trump-favoritt, har fått kritikk fra Washington. Brussels løsning er som vanlig å lete etter andre samarbeidspartnere enn Trumps USA.

«Med så mye av vårt LNG som kommer fra USA, og med en president som er så uforutsigbar som Trump, ville jeg spurt meg selv om jeg trengte en annen kilde til LNG, og en tredje kilde,» sier en høytstående diplomat i Brussel.

Hvor de skal finne slike magiske kilder til LNG når Hormuz er stengt og Russland skal blokkeres er vanskelig å forstå, særlig når Qatar, som er verdens tredje største leverandør av LNG etter nettopp USA og Russland, advarer om at deres leveranser er usikre selv lenge etter at Hormuzstredet åpnes.

«Hvis vi antar at situasjonen i Hormuz blir svært langvarig, at forholdet til Qatar er ustabilt og at man ikke tar imot russisk energi – hva skjer da?» spør Laura Page fra analysefirmaet Kpler.

Page mener at hvis ikke Qatar åpner for eksport av LNG før slutten av sommeren kan store deler av Europa befinne seg i en energikrise kommende vinter.

Håpet for Europa er at eksporten av LNG fra USA drives av private selskaper, noe som kan gjøre det vanskelig rent lovlig for Det hvite hus å blande seg inn, sier Matt Drinkwater fra analysefirmaet Energy Aspects.

«Hva som krever godkjenning fra Kongressen og hva som ikke gjør det, er kanskje litt mer uklart enn under andre administrasjoner. Men det er likevel ikke noe vi tror vil være et enkelt skritt for USA, til tross for all den politiske retorikken rundt saken.»

Europa kan løse problemet ved å ta i bruk kullkraft, men det vil ta for lang tid til å redde kommende vinter. Tyskland kan ta til vettet og gjenåpne kjernekraftverkene som Angela Merkel bestemte å stenge ned, men det vil ta enda lenger tid.

En løsning som vil oppfattes som usmakelig i vesteuropeiske hovedsteder og EUs hovedkvarter i Brussel er å droppe boikotten av russisk energi. Dette vil være en gigantisk ripe i lakken for det som virker å være Brussels viktigste prosjekt for tiden, støtten til Ukraina.

«Hvis vi kommer til juli uten at skipstrafikken gjennom Hormuzstredet er gjenopptatt, og vi ikke ser at de qatarske volumene kommer tilbake på markedet, er det på et slikt tidspunkt vi forventer at EU-kommisjonen vil vurdere seriøst å aktivere den bestemmelsen,» sier Drinkwater.

«Men det ville gi et dårlig inntrykk. Derfor tror vi de vil vente til situasjonen er blitt mer alvorlig før de i det hele tatt vurderer å iverksette tiltaket.»

Mens EU-tjenestemenn vurderer slike ubehagelige beslutninger, øker Trump og hans sterke grep om Europas energiforsyning presset mot Brussel.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!