Iran tilbyr Trump en fredsavtale med én måneds frist

Irans fredsplan forutsetter at begge parter opphever sine blokader av Hormuzstredet. Men spørsmålet om Teherans atomprogram står uavklart.

Våpenhvilen mellom Iran og USA/Israel er inne i sin tredje uke, men er fortsatt svært skjør selv om den teknisk sett holder.

Iran har foreslått en frist på én måned for å få en permanent slutt på krigen med USA og åpne Hormuzstredet, skriver Jörg Luyken i The Telegraph.

Men spørsmålet om Irans atomkapasitet står uavklart i forslaget som Teheran har presentert via meglere i Pakistan.

Oljeanalytikere har advart om at et «vendepunkt» i de globale råoljereservene vil inntreffe innen utgangen av mai. Dette vil få olje- og gassprisene til å skyte i været i løpet av sommeren, hevdes det.

Men oljeprisen har vært høy tidligere også, uten at katastrofen har innfunnet.

Mange land vil rammes av økende energiproblemer, men ikke alle

Den 14-punktsplanen vil kreve at begge sider opphever sine blokader av Hormuzstredet, fullstendig avslutter krigen i Libanon, frigir Irans frosne midler, krever at USA betaler erstatning og opphever sanksjonene mot Teheran, og inneholder en frist på en måned.

Ifølge det amerikanske nyhetsmediet Axios har Iran foreslått en frist på en måned for at de to sidene skal nå enighet om en permanent avslutning på krigen. Irans atomprogram skal først diskuteres i neste fase.

Umiddelbart ser dette ut som helt uakseptabelt for USAs president Donald Trump og hans team. Men Trump er under et visst press, siden det nå diskuteres i Washintom om de 60 dagene presidenten kan føre krig uten Kongressens godkjennelse er over.

Det hvite hus mener at dagene med våpenhvile ikke skal regnes med. 60-dagersregelen er også overskredet av tidligere presidenter som Barack Obama.

I en første reaksjon så det også ut til at Trump avviste planen.

«Jeg skal snart gå gjennom planen som Iran nettopp har sendt oss, men jeg kan ikke forestille meg at den vil være akseptabel, ettersom de ennå ikke har betalt en høy nok pris for det de har gjort mot menneskeheten og verden de siste 47 årene», sa han i et innlegg på sin plattform Truth Social.

På spørsmål lørdag fra en journalist om USA ville gjenoppta angrepene på Iran, svarte Trump:

«Det vil jeg ikke si. Jeg mener, det kan jeg ikke si til en journalist. Hvis de oppfører seg dårlig, hvis de gjør noe galt, får vi se hva som skjer. Men det er en mulighet for at det kan skje.»

Irans viseutenriksminister Kazem Gharibabadi sa lørdag til diplomater i Teheran at ballen nå ligger på USAs banehalvdel, og at det er opp til amerikanerne å velge mellom diplomati eller fortsatt konfrontasjon, skriver NTB.

– Iran er forberedt på begge alternativene, sier Gharibabadi.

USAs utenriksdepartemen har fremskyndet våpenavtaler med Midtøsten uten godkjenning fra Kongressen, til Gulf-statene som har blitt hardt rammet av iranske rakettangrepen, og nå ønsker å fornye sine luftvernsystemer. Qatar er den største kjøperen, med våpeninnkjøp for 5 milliarder dollar.

USA har også presset fram en våpenhvile i Libanon, men avtalen inkluderer ikke Hizbollah, og Israel Defense Forces fortsetter kampene mot den ransk-støttede terrorgruppa, som ikke har stanset sine angrep mot mål i nord av Israel.

Energiforsyningen fra Midtøsten er ytterligere forstyrrer etter at et oljetankskip ble kapret utenfor kysten av Jemen. Skipet ble kapret av uidentifiserte væpnede menn, men styres mot Adenbukta, i retning av somaliske farvann.

Trump har skapt uro i NATO etter å ha antydet at han vil trekke NATO-styrker ut av flere europeiske land.

Trump vurderer å trekke soldater ut fra Tyskland, Italia og Spania

Han har allerede kunngjort av han vil trekke 5000 soldater ut av Tyskland, og at dette bare var begynnelsen.

«Vi kommer til å redusere styrken kraftig. Og vi kutter langt mer enn 5 000 soldater,» sa den amerikanske presidenten til journalister i Florida.

USA kunngjorde reduksjon av tropper i Tyskland etter at den tyske forbundskansleren Friedrich Merz uttalte at Iran «ydmyket» USA gjennom sin blokade av oljeforsyningene.

Merz’ uttalelser førte til en rasende reaksjon fra Trump, som har kommet i konflikt med flere europeiske allierte siden Iran-krigen brøt ut, ettersom Trump reagerer på sine alliertes manglende vilje til å bidra med å sikre Hormuzstredet for trafikk.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.