Professor ved Nord universitet sammenlikner norske samers situasjon med australske aborigineres. Nå møter hun kraftig motbør fra politisk redaktør Skjalg Fjellheim fra iFinnmark.

Professor Astri Dankertsen ved Nord universitet har satt fyr på nordnorsk debatt med en kronikk der hun hevder at Norge fremdeles opererer innenfor en «kolonial struktur», og at statlige angrep på samiske landområder pågår også i dag.

Dankertsen, som er sosiologiprofessor og medlem av både SV og NSR, bruker den australske historikeren Patrick Wolfes teori om bosettingskolonialisme som grunnlag.

Wolfe er kjent for formuleringen om at «kolonialisme er ikke en hendelse, men en struktur» – en teori utviklet for å forklare situasjonen i Australia og Nord-Amerika, der europeiske kolonister forflyttet urbefolkningene, og gjennom avtaler, kriger og konflikt ble urbefolkningen redusert betraktelig.

Det er denne sammenlikningen som får politisk redaktør Skjalg Fjellheim i avisen iFinnmark til å reagere kraftig.

Professor Astri Dankertsen fokuserer på «dekolonial teori» og undertrykkelse av norske samer. Foto: Nord universitetet

– Fullstendig meningsløst

I en kommentar i Nordnorsk debatt og Finnmarksdebatten kaller Fjellheim det «fullstendig meningsløst» at en professor i Bodø sammenlikner norske samers situasjon med australske aboriginere og canadiske First Nations, der massiv fattigdom, marginalisering, høy fengselsrate og lav levealder er utbredt.

– Det å anvende Wolfes dramatiske rammeverk på norske samer er ikke bare historisk helt feil – det er destruktiv, identitetspolitisk importvare, skriver Fjellheim.

Han påpeker at samer i Norge er «verdens mest privilegerte urfolk målt i institusjoner, rettigheter og livskvalitet», med eget parlament, grunnlovsvern, språklover, konsultasjonsrettigheter, Finnmarksloven og ILO 169-ratifisering.

Fjellheim viser også til at de manntallsførte samene er blant Norges høyest utdannede befolkningsgrupper, og at de er fullintegrert i det norske velferdssamfunnets rettigheter innen helse og utdanning.

Det statlige kunnskapsorganet Bufdir bekrefter dette bildet: «Sosioøkonomisk skiller samene seg fra andre urfolk i verden, som ofte har vært ekskludert fra storsamfunnets velstandsutvikling.»

Dankertsens kronikk «Stormfull forsoning» tar utgangspunkt i åpningsseremonien til Bodø som europeisk kulturhovedstad i 2024, der artist Ella Marie Hætta Isaksen åpnet jakken og viste frem budskapet «This is Sámi land».

Professoren beskriver dette som en «kulturell knyttneve» som forstyrret den koloniale strukturen.

Dankertsen argumenterer for at fornorskningspolitikken lever videre i norsk politikk, norske kunnskapssystemer og i «kroppene våre», og at Fosen-saken viser at Norge fortsatt opererer innenfor en kolonial struktur der økonomiske interesser veier tyngre enn urfolksrettigheter.

– Gjør forsoning umulig

Fjellheim mener Dankertsens rammeverk ikke bare er feil, men direkte skadelig for forsoningsprosessen.

– Når dette rammeverket fra fjerne himmelstrøk importeres ukritisk til Nord-Norge, blir den norske majoritetsbefolkningen i nord per definisjon betraktet som illegitime «settlere» – uansett hvor lenge familiene deres har bodd her, skriver han.

Den politiske redaktøren påpeker at kysten i Nord-Norge har vært en «etnisk smeltedigel i tusenvis av år», der samer, kvener og norskættede har levd side om side lenge før disse identitetene var faste kategorier.

– De etniske nordmennene i Nord-Norge er ikke innflyttere fra sør som fortrenger et urfolk. De er hjemme, fastslår Fjellheim.

Dankertsen er ikke bare forsker, men også politisk aktiv i både Norske Samers Riksforbund (NSR) og SV. Hennes forskningsprofil ved Nord universitet er tydelig preget av dekoloniseringsperspektiver. Professorforelesningen hennes har tittelen «Samiske perspektiver: Koloniale strukturer i forskning og hverdagsliv».

På nettsidene til Nord universitetet står det klart og tydelig at Dankertsen har et sterkt fokus på «samiske perspektiver» og «dekolonial teori og feministiske tilnærminger». Hun leder en forskergruppe for «kjønn, etnisitet og likestilling».


 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.