Kommentar

Hvalsøy kirke i Hvalsøy på Grønland. Se en lang og interessant artikkel om «norsken» på Grønland i Smithsonian: Why Did Greenland’s Vikings Vanish?

 

Ny historisk forskning tyder på at det var inuittene som drepte og utryddet nordmennene på Grønland, ikke miljøendringer. I så fall ramler en del av grunnmuren til et ideologisk byggverk med stor appell i dag

Arnved Nedkvitne er historiker-professoren som fikk sparken fra Universitetet i Oslo for ordrenekt og sin ordbruk mot instituttledelsen, og deretter tapte i alle instanser da han utfordret avskjedens gyldighet i rettsapparatet helt opp til Høyesterett. Selv mente han, med støtte fra mange, at sakens kjerne gjaldt akademikeres frihet til å ytre seg kritisk om fagpolitiske spørsmål. Hans arbeidsinnsats og hans kompetanse som fagmann på sitt felt, middelalderhistorie, ble det aldri stilt spørsmål ved. 

Den stridbare Nedkvitne har heller ikke ligget på latsiden etter at han måtte forlate stillingen ved universitetet, og han utga i fjor en 432 siders bok med tittelen Norse Greenland: Viking Peasants in the Arctic. Den er, som man forstår, på engelsk og koster 1364,- kr. Folkelesning blir dette ikke, men det Nedkvitne presenterer, er definitivt interessant for en bredere krets.

Boka får omtale i siste utgave av Dag og Tid (nr 28). Bokomtalen bygger i stor grad på en adskillig mer fyldig reportasje i danske Weekendavisen. Hovedkonklusjonen oppsummeres slik i tittelen: «Det er mest sannsynleg at det var inuittane som utrydda den norrøne busetnaden på Grønland». 

Min øyeblikkelige assosiasjon var at dette går tvert i mot den tesen som amerikaneren Jared Diamond stiller opp i sin bok: Collapse – How societies choose to fail or succeed. Collapse er en bok som er sterkt hyllet og som blir flittig brukt av miljøbevegelsen.  Budskapet er dette: I historisk perspektiv er det miljøfaktorer og menneskenes bidrag til miljøødeleggelse som står fram som de viktigste forklaringer når sivilisasjoners undergang skal forstås. På et slikt grunnlag kan linjene trekkes til samtidens problemer, og hva som er mest maktpåliggende i møte med disse. Det som er viktig er økologi, miljøvern, klimaendringer fra ende til annen. (Forfatteren hadde allerede fått profet-status i rødgrønne politiske kretser gjennom sin tidligere bok: Guns Germs And Steel) 

Ett av eksemplene i Collapse er nettopp den norrøne bosetningen på Grønland, som besto i godt over 400 år, fra år 985 og inntil den brått forsvant rundt 1420. Diamond gir en livaktig beskrivelse av det blomstrende jordbruket og den rikdom som ble skapt av menneskene på denne norrøne utpost, som i sin tur var et brohode for de første europeeres ekspansjon vestover til Nord-Amerika. På det meste skal det ha bodd 2500 personer der, før hele samfunnet gikk under, for siden aldri å gjenoppstå. Hvorfor? Diamond er ikke i tvil om at hovedforklaringen (her som i de fleste andre av hans eksempler) handler om klima og miljø, og om en sivilisasjon som ikke maktet å tilpasse seg de naturlige omgivelsene på en hensiktsmessig måte. 

Dette har også vært den rådende oppfatning hos blant andre danske arkeologer ved Nationalmuseet, som naturlig nok har hatt særlig interesse for Grønlands historie. Deres oppfatning har vært at den norrøne bosetningen overlevde så lenge som den gjorde på bakgrunn av en periode med oppvarming fram til 1250. Når så denne perioden ble avløst av en periode med kjøligere klima, ble matvareproduksjonen redusert så mye at det til slutt førte til at befolkningen dødde ut. 

Nedkvitne mener – på grunnlag av sitt eget svært grundige arbeid med kildene – at dette er helt feil. Han viser til at det faktum at nordboerne overlevde så lenge, berodde på at de tok med seg produksjonsmetoder utviklet og overlevert fra den norske kyst, ofte via Island. Videre hadde de ikke eksterne fiender den første tiden, fordi urbefolkningen på Grønland, inuittene, til å begynne med oppholdt seg på områder i god avstand fra dem. Senere trengte inuittene lenger sør og således inn på jakt- og boområdet til den norrøne bosetningen. Dermed oppsto en konkurranse om ressursene mellom de to sivilisasjonene. Dette sivilisasjonssammenstøtet endte med skandinavenes undergang. De ble med andre utryddet av den konkurrerende etniske gruppe, inuittene, som formodentlig viste seg overlegne i krigføring. 

Som om ikke dette alene skulle gi rikelig med assosiasjoner til brennbare temaer i vår egen tid, fremlegger Nedkvitne en svært interessant opplysning, nemlig om hvordan et viktig kildemateriale ble redigert bort av de som behersket tidens distribusjonskanal. Hans Egede var presten fra Harstad som ble Grønlands apostel og hans dagbøker fra oppholdet ble første gang utgitt i 1738.  Da inneholdt utgivelsen to beretninger fra hans møte med inuitter som klart indikerer at deres forfedre ved overrumplende angrep hadde beseiret og drept de gamle norrøne beboerne. Disse historiene var tatt ut av utgivelsen av dagbøkene i 1925. Nedkvitne tolker dette som en bevisst sensur begrunnet i danske politiske interesser, knyttet til den da pågående striden med Norge om eierforholdet til Grønland (en strid som endte med dansk sier ved den Internasjonale domstolen i Haag i 1931).

I dagens situasjon er kampen om historien ikke mindre tilspisset enn på 1920-tallet. Historien om nordboerne på Grønland er i seg selv bare en bitte liten insident i verdenshistorie, og kan i seg selv ikke tillegges avgjørende betydning som argument for noen samfunnsanalyse eller politisk program i dag. Like fullt ser vi at striden om tolkningene av de historiske kildene knyttes opp mot de store spørsmål i vår tid. Jared Diamonds tolkning inngår jo som et viktig argument for at vår sivilisasjons opprettholdelse dreier seg om klima og miljø. Hvis Nedkvitne har rett, vil dette historiske eksempelet snarere være et argument for at en sivilisasjons overlevelse først og fremst handler om dens evne til forsvar, derunder militært, mot fiendtlige folkeslag. Dessuten gir det et eksempel på at det ikke alltid er europeere som har rollen som overgripere i møte med et annet folkeslag, men at også urbefolkninger kan opptre i rolle som folkemordsutøvere mot – i dette tilfellet – fredelige, skandinaviske bønder.

Gad vite om ikke en grundig ettergåing av Jared Diamonds øvrige eksempler ville vise at etnisk basert kamp mellom sivilisasjoner spilte en større rolle enn naturkreftene og miljøødeleggelser for samfunnenes undergang.

Kjøp T-skjorten «for en bilfri & varmere by» her

Kjøp T-skjorten «gul vest» her

Kjøp Document-plakaten «pikene på broen – moderne utgave» her!

Kjøp bokpakken med bestselgerne fra Document Forlag her!