Arbeiderpartiets valgflesk-løgner: Stortinget saksøkes

Jurist Marius Reikerås har anlagt søksmål mot Stortinget for brudd på Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), etter at sentrale Ap-politikere løy under valgkampen.

Søksmålet handler om hvorvidt årets stortingsvalg er ugyldig på grunn av at sentrale politikere fra Arbeiderpartiet brøt det Reikerås beskriver som sin grunnleggende plikt til å gi folket sannferdig informasjon i forbindelse med valg.

Søksmålet går i henhold til valgloven direkte til Høyesterett og eventuelt videre til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD). Det er valglovens kapittel 16 og EMK (protokoll 1, artikkel 3) som åpner for denne typen klager.

– Bryter grunnleggende plikt

I henhold til valglovens § 16-1 kan det blant annet klages på brudd på Grunnloven og Stortingets vedtak om at valget var gyldig. I valgloven § 16-7 (6. ledd) beskrives det hvordan søksmålet skal fremsettes:

En klage på Stortingets vedtak om hvorvidt stortingsvalget er gyldig, skal settes frem for Høyesterett gjennom søksmål mot Stortinget, jf. tvisteloven § 9-2.

– Grunnloven § 49 slår fast at det er folket som er den lovgivende makt gjennom Stortinget. Det betyr at Stortinget er selve uttrykket for folkesuvereniteten, og at dets sammensetning skal gjenspeile folkets vilje. De politikere som søker makt for å representere folket, har derfor en grunnleggende plikt til å gi sannferdig informasjon, slik at velgerne kan danne sitt valg på et korrekt grunnlag, skriver Reikerås i et innlegg på Facebook.

Han mener at når politikere bryter denne tilliten på den måten fremtredende politikere fra Arbeiderpartiet gjorde før valget, er det ikke bare et løftebrudd, men mulige brudd på Grunnloven og menneskerettighetene.

Prinsipielt spørsmål også i EU

– Hvis Høyesterett mener at den typen løfter som Arbeiderpartiets ledelse ga velgerne – og som de allerede visste at de ikke ville innfri – er å anse som «helt greit» i norsk politikk, og Høyesterett konkluderer med at valget er gyldig, til tross for Arbeiderparti-ledelsens villedende informasjon, er jeg fast bestemt på at saken skal bringes videre til EMD, skriver Reikerås.

Han mener spørsmålet er prinsipielt og avgjørende også i europeisk sammenheng.

– Hvis Arbeiderpartiets ledelses løgner skal danne presedens, må det i så fall gjelde for hele Europa. I så fall åpner man døren for at enhver politiker kan villede velgere uten konsekvenser. For én ting er å måtte gå tilbake på et løfte fordi omstendighetene har endret seg. Det kan skje. Men å love noe man allerede har bestemt seg for ikke å holde – for å vinne valget –, det er langt over grensen. Og det er nettopp det denne saken handler om, ifølge Reikerås.

Oppdatering: Mandag kveld (3. november) opplyser Reikerås at han har mottatt brev fra Høyesterett med spørsmål som må besvares. Fristen han har fått er på to arbeidsdager.

– Et sentralt tema i mitt brev til Høyesterett, blir valglovens bestemmelser opp mot menneskerettene, der menneskerettighetene har forrang når de to regelverkene kolliderer, skriver Reikerås og lover å legge ut alle dokumenter i saken innen utløpet av domstolens tidsfrist.

– Dette er en viktig sak for demokratiet og rettssikkerheten, og jeg vil selvfølgelig gi innsyn i alle deler av prosessen, skriver han.