En tynn, skjør seier

– Vi klarte det, utbrøt Støre. Gjorde de det? En seier kan være så mange ting. Denne var ikke overbevisende. Sett i forhold til gallupene for et år siden er det en seier. Men det er et resultat som bygger på mange av de faktorene venstresiden har perfeksjonert gjennom 150 år: Hvordan vinne makt og beholde den. For enhver pris.

Da Støre fikk inn en tidligere ansatt i verdens største konsulentselskap McKinsey, Kristoffer Thoner, begynte det å skje ting. McKinsey har en finger med i det meste, som utvelgelse av ny Oljefond-sjef. Når du har en av verdens største investeringsfond, får du oppmerksomhet fra mange, og du blir del av et spill de færreste nordmenn aner noe om. Og de som vet, sier ikke noe.

Støre representerer den form for statskapitalisme med korporative trekk som vi kjenner fra USA, der Wall Street, Big Pharma, Big Tech, Pentagon og CIA arbeider sømløst sammen. Fra å skulle reformere verden til å bli demokrati gikk de over til å bli imperialister som tok sikte på å berike seg.

Demokratene endret totalt karakter, skiftet side og ble partiet for krig. Det er Ap og Støre også blitt. Det snakkes ikke om det i mediene, som beskytter Støre og venstresiden. Men det har kastrert SV og Rødt: De var antikrigspartier. Nå er de for opprustning og sier ingenting om en strategi som styrer mot konfrontasjon med Russland.

Denne politikken er kjennetegnet av amoral. Den påberoper seg høymoral, å være bedre enn alle andre. Derfor kan oljelandet og krigslandet Norge sette seg til doms over Israel og faktisk bidra til at Netanyahu og Gallant er etterlyste krigsforbrytere.

Under Jan Egelands glanstid skrøt utlendinger av Norge og sa at vi konkurrerte på et nivå langt over vår vektklasse. Det var under Oslo-avtalen. Den er stendød, men ikke i den norsk elitens hode. Vi har pleiet et selvbilde som ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Det er dømt til å sprekke, og den som kommer til å rive det i stykker, er Trumps Amerika.

Norge, det lille landet med 5,5 millioner innbyggere, tror det kan dømme Israel og belære USA om hvor elendig presidenten deres er. Nå har den moralske nidkjærheten også rammet et stort amerikansk selskap. Det er bare en utløsende årsak til et problem som stikker mye dypere: vår selvgodhet og dobbeltmoral.

Nordmenn er stolte over en rikdom som ikke lenger er deres. Vi er ydmyket av et Ap som har overtatt staten og pengebingen. Det handler ikke lenger om høye skatter, det handler om noe helt annet: at den rene fossekraften selges til tyskere, og at vi må betale dyrt for vår egen kraft. Det er en dobbel ydmykelse når vi ikke får regne skogen og havet inn i klimaregnskapet, for at det skal svi mest mulig. Staten girer opp klimaregnskapet, og regningen blir astronomisk. Alle som er realitetsorienterte, vet at de 170 milliardene Sylvi stilte Støre spørsmål om, bare er begynnelsen. Han kalte tallet «absurd». Der og da strøk Fredrik Solvang, i likhet med alle de andre journalistene som har ledet debattene.

Folk blir lurt. Dét er essensen av valget.

Støre lover Ap makten. Det er karrierer for hundrevis av mennesker.

Venstresiden duperes til å tro at den kan leve konsekvensfritt: holde seg med idealer om ren energi som oljeindustrien finansierer. Dét er essensen av hykleri.