70 prosent av Republikanske velgere har ikke tillit til at valget var rettferdig

Hundrevis av Trump-tilhengere samlet seg lørdag 7. november utenfor delstatsforsamlingen i Santa Fe, New Mexico, for å protestere mot valget. Trump blir farlig for Demokratene hvis han blir symbolet på det patriotiske Amerika. Lenger opp var noen titalls Biden-tilhengere på plass. Slik var styrkeforholdet under hele valgkampen. Nå vil mediene ha folk til å tro at det var kandidaten uten folkelig oppslutning som vant?! Foto: Morgan Lee/AP/Scanpix

3. november 2020 kan være datoen da demokratiet i Amerikas Forente Stater ble lagt i graven av Big Tech, Big Pharma, medier, Hollywood, Silicon Valley, eliteuniversiteter og stiftelser i allianse med byråkrati og etterretningsorganisasjoner, også kjent som Den dype staten. Disse hadde over lang tid arbeidet for å vinne med alle midler. Utenlandske partnere var klar over hva som foregikk og visste hva som kom. World Economic Forum for neste år har tittelen The Great Reset. Man vil feire at USA er tilbake på det globalistiske sporet, dvs. underordner seg Kina.

Men det er gått litt for fort, og underveis er Republikanske velgere blitt klar over at alt ikke går riktig for seg.

70 prosent av 70 millioner velgere tror ikke valget gikk riktig for seg. Det er et høyt tall, så høyt at det må tas på alvor.

Men dét gjør ikke Demokratene. De hevder at dette er en fortsettelse av splittelseslinjen. Trumps velgere må slutte opp om vinneren. CNN offentliggjør listen over senatorer som ikke har gratulert Biden. De skal henges ut.

Vi ser derfor noe merkelig: De samme som snakker om fellesskap, er de hardeste til å straffe. Det rimer ikke helt.

Avvikling

Det tar tid å avvikle Vestens eldste og mest robuste demokrati. Intrigantene har oppført seg for klønete. Mediene har her hjulpet folk til å forstå hva som foregår med sin besettelse av Russia collusion, dvs. at Trump skulle være i lomma på Putin. Mediene fungerte som mikrofonstativ for alt Demokratene sa og fant på, og for alle tjenestemenn som lekket ting som kunne skade presidenten.

Det var en kontinuerlig sperreild av angrep på Trump. Mange av hans velgere reagerte over tid med voksende antipati. De ble lovet fellende bevis. Da spesialetterforsker Bob Mueller ikke fant noenting, begynte folk å forstå at det hele hadde vært en bløff fra starten av. De var blitt lurt. Russia-gate ble til Obamagate. Komplottet mot Trump var styrt av forgjengeren i Det hvite hus.

Trump-hatende medier unnlot å rapportere nyheter som skadet deres sak. De fortsatte å snakke som om Mueller-rapporten aldri hadde sett dagens lys.

Slik skapte de en basis av Trump-hatende mennesker som er uimottagelige for fakta. Mange av dem er mennesker med høyere utdannelse.

Demokratene er blitt et parti for de rike, for eliten, folk som har gått på de dyre universitetene, og universitetene har ufattelig med penger. Lærere får fet lønn for å indoktrinere studentene med kritisk raseteori.

Arbeiderklassen forlot Demokratene i 2016, og de kom ikke tilbake i 2020. Tvert imot. Nå gjorde Trump innhugg også blant svarte, asiater og latinos. Den regnbuekoalisjonen som Demokratene forsøkte å bygge helt fra Clintons tid, var det Trump som nå realiserte. Det skremmer vannet av Demokratene.

Makt

Hva kunne de sette imot? Makt på delstatsnivå. Mens Pelosi, Schumer og Schiff herjet med Trump i Washington, sørget delstater for at valgreglene ble myket opp slik at mulighetene for kontroll ble nærmest umulig. Man brukte covid-19 som påskudd. Flere delstater innførte poststemmer som prinsipp. Alle fikk tilsendt stemmeseddel i posten.

Republikanerne advarte: Dette åpner for massiv valgsvindel. Men Trump-hatende medier benektet at det var påvist svindel med poststemmer, og NTB fulgte opp, til tross for at bevisene var bare et tastetrykk unna.

Trump skulle tape. Det var allerede bestemt.

Bevis

Natten til 4. november ledet Trump. Men så skjedde det noe i mange vippestater: Tellingen ble stanset. Det kom biler utenfra med hundretusenvis av nye stemmesedler. Republikanerne sitter nå på 500 vitneforklaringer om irregulære forhold: Valgfunksjonærer som får beskjed om å tilbakedatere valgkonvolutter. Republikanske valgobservatører ble kastet ut, og lokalene hvor tellingen foregikk, ble sperret for innsyn. Selv når en dommer påla valgkommisjonen å la Republikanerne være til stede, nektet sheriffen å etterkomme pålegget, som i Philadelphia.

Hvis Bidens seier var så overbevisende, hadde vel ikke Demokratene hatt noe å tape på å la motparten følge opptellingen?

I stedet hører vi ubehagelige historier om valgobservatører som blir utspurt av mennesker som ikke vil si hvem de er: De vil vite navn og boligadresse til observatøren, hvorfor de er der, når de kom til Amerika, og om de har statsborgerskap. Mange personlige opplysninger. Spørsmålene vekket ubehag. Personene opptrådte intimiderende.

Bakgrunn

Bakgrunnen er selvsagt at Demokratene slapp løs en bevegelse som brukte vold, ikke bare selv, men som slapp mobben løs for å plyndre. Denne bruk av mobben er like gammel som historien. I Roma var det mobb som ble styrt politisk.

Den Demokratiske mobben hadde et politisk formål: Den skulle skremme den hvite middelklassen til underdanighet. Rasekortet ble brukt for hva det var verdt.

Det samme skjedde i Norge. Regjeringen og politiet gikk god for BLM. De var the good guys. Hvite nordmenn som ikke vil gå ned på kne, er the bad guys. Det ble ikke revet så mange statuer i Norge. Men vi «var med».

Vi var med på revolusjonen i USA. Derfor er Erna raskt ute med å gratulere Biden og nevne hvilket varmt menneske han er. Mediene hyller Biden og hans team som om de er frelsere.

Politikk får vekkelsespreg. Du må vise at du hører til på riktig side. Den som signaliserer det motsatte, kan vente seg trøbbel.

Det sosiale presset var allerede så sterkt at de fleste hadde foretrukket å gå i indre eksil.

Nå viser Big Tech sin virkelige makt.

Facebook kunne påvirke ditt valg av kattefôr. Hvorfor ikke valg?

Metadata

Folk flest er ikke klar over hvilken makt metadata utgjør. Når samfunnet blir digitalt, vet de som håndterer datastrømmen alt om oss. Den ene hånden vasker den andre. Big Tech og politikerne arbeider som hånd i hanske. Byråkratiet som betjener dem, stiller ikke spørsmål. Aftenposten intervjuet skattedirektør Holte for noen år siden, og han luftet tanken om å avskaffe kontanter. De maktpolitiske og demokratiske konsekvensene ble ikke berørt: Hva vil skje i et samfunn der myndighetene med et tastetrykk kan beslaglegge hele din formue? Borgeren vil bli redusert til en undersått.

Nå virker det som om Big Tech har realisert drømmen i USA. Oligarkene har lenge brukt veldedighet som instrument. Med stiftelser med anonyme, intetsigende betegnelser som «front» kan de gjøre hva som helst.

Norge er langt fremme når det gjelder bruken av veldedighet som politisk instrument, jf. Osloavtalen, bistand, FN-engasjement og et stadig tettere samarbeid med EU.

Kjellermennesket

Vi har sett demokratiet bli forandret til noe ugjenkjennelig i løpet av ganske kort tid: Internett, som før sto for transparens, er nå et instrument for kontroll. Mediene er gått inn i rollen som portvoktere, propagandaorganer som pumper ut løgner, store som små.

Det skaper et samfunn fylt av mistillit. Derfor snakker politikerne uavlatelig om tillitssamfunnet.

Men de som har lukket ned demokratiet og deltakelsen, har etterlatt spor. F.eks. har lukking av kommentarfelt og sensur på sosiale medier fortalt folk hva Big Tech og myndighetene tillater og hva de vil forby. Salafisme er ok, men den minste kritikk av utskiftning av kultur og befolkning er forbudt. Bøtene som Éric Zemmour får i Frankrike for å snakke om befolkningsutskiftningen, er like alvorlig som massakren på Charlie Hebdo. Det viser at myndighetene ikke forstår noe, eller ikke har til hensikt å gjøre noe, med trusselen fra islam.

Anti-Krist

La oss kalle maktkonstellasjonen som har vokst frem for The Power, for den har bare makt som fellesnevner. Den er uensartet, og full av motsigelser. Men den har det kjennetegn at den har trukket stigen opp etter seg i forhold til folket. Folket ble for brysomt.

Det eneste denne eliten frykter, er Dostojevskijs kjellermennske og Paulus’ ord om at han vet hva som er riktig, men gjør det motsatte.

Eliten stoler ikke på menneskene der ute. De vet at det bor noe i mennesket som de ikke får kontroll på.

Det er denne delen av vår natur som springer ut av vår opprinnelse. Mennesket er koblet opp mot kosmos. Herskere har alltid drømt om allmakt. Men dette strider mot menneskets natur, som er grensesprengende og fylt av ydmykhet.

Makten forstår ikke hemmeligheten bak Buddha eller Jesus. De forstår ikke det metafysiske, at det er noe som er større enn oss – og som vi er villig til å ofre oss for.

Dagens herskere i USA er hedninger og antikristne. Det samme er EU og våre egne myndigheter. På et tidspunkt vil avkristningen nå et tipping point hvor den vender seg mot Kristus. Folk kvier seg for å se Maktens ansikt for hva den er. Men det står skrevet: Frykt ikke!

Etter kveldsmessen i St. Olav domkirke søndag sa presten plutselig: «Fra nå av er alle messer avlyst på ubestemt tid. Kun begravelser vil finne sted.»

Vi kan begrave våre døde, men ikke tilbe. Selv ikke under svartedauden innstilte man messene. Dette handler om noe mer enn smittevern, og Kirken finner seg i det.

I USA er det en ny koalisjon som forsvarer republikken: Kristne fra ulike kirkesamfunn, frikirker, konservative, libertarianere og ekte liberale. Selv venstreorienterte snur når de kjenner Maktens klo.

Valget viste at dette er en mektig koalisjon. Norske medier har ingen forklaring på det, for de vet ikke hva den betyr. De forstår ikke lenger hva frihet, historie og tradisjon betyr. De er blitt Maktens øyentjenere og nasjonens banemenn.