Første bud: Du skal ikke stille spørsmål. De som bestemmer, vet best. Det hjelper ikke at du er utstyrt med kritisk sans og reagerer på ting, som at togtrafikken på Østlandet er stengt på tredje dagen, uten noen konkret begrunnelse. De på toppen har sine grunner. Hvis du blir mistenksom, er det deg det er noe galt med. Da risikerer du å havne på en liste over folk som skal overvåkes. Det kan få konsekvenser for deg når du minst venter det.

Den nye staten har som motto et sitat fra Janteloven: «Du tror kanskje ikke at jeg vet noe om deg

Jo, de vet mye. En gang var politikerne opptatt av at samkjøring av registere ville gi dem på toppen for mye makt. En gang i tiden var det en diskusjon som het «hvem vokter vokterne». Nå hylles vokterne, og Stortinget vedtar lover som gir dem all makt: All digital trafikk skal gå gjennom filtre som siler den for interessant informasjon.

Vi er nesten fristet til å sitere fra Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove» fra 1937. Det er noe som skjer med våre samfunn, og man får lyst til å skrike: Er der da ingen som kan si ifra og riste folk, få dem til å våkne?

Omveltninger i den skala vi ser, skremmer folk fra sans og samling.

De får alarmbudskap fra alle kanter. Hvor og hvem skal redde dem i land på trygg grunn?

Parallell

Jo lenger dette varer, jo klarere blir parallellen til pandemien. Også da var det et budskap som drønnet ut 24/7. Hvis du hadde innvendinger, var du en statsfiende. Ordet ble tatt i bruk av PST-sjefen før han måtte gå av.

Den gang var trusselen et virus. Det var ikke lov å identifisere hvor det kom fra og hvem som hadde laget det. Statsmediene løy systematisk og beskyttet Kina og samarbeidet med USA. Forskere ble tvunget til offentlig å bekjenne ting de visste ikke var sant. Det ble kalt anti-vitenskap å si imot Big Brother-mediene.

Millioner av amerikanere reagerte og gjennomskuet det nye regimet, som begynte å herje med folk allerede under Trump. Folk, særlig barna, ble ødelagt av isolasjon.

Diskusjon om viruset og tiltakene, og senere om vaksinene, ble effektivt sensurert av Big Tech og Big Government.

På etterskudd

Norge har vært på etterskudd i forhold til sikkerhetsstaten som har vokst frem i USA. Nå tar myndighetene igjen det forsømte. Den som har følsomme ører, har i lang tid hørt nyord dukke opp som mediene og politikerne har forkjærlighet for: «Sette krisestab» er noe de liker å si. Det er jo et skritt på vei til unntakstilstand. Borgerne skal vennes til å akseptere at vanlige regler ikke gjelder. Nå er det krisestaben som bestemmer, og de gjør det selvfølgelig fordi det er KRISE.

Men det er jo krise hele tiden. Skal vi gå rundt i en tilstand av permanent krise?

Det ser slik ut.

Nå har vi fått ekstremvær. Ordet «ekstrem» er også noe mediene har forkjærlighet for. Enten det er vær eller høyreekstreme.

Tilfeldig?

Først snakker studio på inn- og utpust om ekstremværet. Så følger en reklame for tv-serien som begynner samme kveld. Den handler om høyreekstremisme, og vi ser symboler som minner om hakekors.

Skrekk og gru er alt våre hoder fôres med.

«De» knar og elter våre hoder. Hvordan går dette inn i barnesinn?

Men det hensynet gjelder ikke når det handler om Den Gode Sak. Den opphever alle innskrenkninger. Den står over alt.

Vi må forstå at forvalterne av Den Gode Sak er som guder. Det er bare én regel som gjelder: Du skal adlyde, for de vet best.

For å være på den sikre siden, har regjeringen foreslått en lov som gir dem adgang til å unnta saksbehandling for offentlig innsyn. Nå kan journalister og andre ut fra postjournaler oppdage hva som forberedes og slå alarm. Men den muligheten blir borte hvis loven går igjennom.

Alt legger seg som perler på en snor, og målet er ikke vanskelig å få øye på: Makten samles på noen få hender, og du skal ikke en gang kunne nå opp til bordkanten for å se hva som ligger på bordet.

Før snakket vi om folk som måtte stå med lua i hånda. Det gjaldt å få en plass ved bordet.

Nå er vi redusert til «små» undersåtter som ikke lenger rekker opp til bordkanten.

Du er for kort. Du er redusert til et barn og blir behandlet som et barn.

Dop

Det eneste som ga tilløp til opprør under pandemien, var da de ville stenge Vinmonopolet.

Er det tilfeldig at Erna ville vedta lover som avkriminaliserer all narkotika, også de tunge stoffene?

Hvem bestemmer?

Hvem er det som legger planene og trekker i trådene?

At noen vi ikke ser, planlegger og organiserer, er utvilsomt. Det fremgår av det vi ser.

Vanlige regler for kommunikasjon er opphevet. Før forventet folk å få en forklaring når hele sektorer ble stengt ned. Nå får de beskjed om å klare seg selv. Kommunikasjonssjefen for Avinor på Oslo Lufthavn Gardermoen sier at de bare eier flyplassen og ikke har noe ansvar for å organisere transport til reisende når togene står.

Det er to spor ut fra Oslo S og nordover. Begge linjene har vært nede, nå på tredje døgnet, uten nærmere forklaring enn «ekstremvær».

«Potensial»

Mediene må leve av å hausse opp det som kan skje, som at Drammensvassdraget kan stige. Det samme sies nå om Mjøsa. Dagsnytt røper seg, for de bruker uttrykket «potensial» om Drammenselva. Potensial er vanligvis positivt. Men når vi snakker om oversvømmelse, kalles det «fare».

Hva skulle poenget være med å hausse opp en flom som foreløpig ikke adskiller seg fra det vi har opplevd mange ganger før?

TV 2 «forsnakket» seg: Nordmenn er blant de mest klimaskeptiske folk i verden.

Vi vil ikke lære. Vi er gjenstridige. Dét skal det bli slutt på. Vi skal nå tvinges til å forstå hvem som har makten. Deres makt er proporsjonal med ekstremværet. Været er krisen de surfer på for å kunne lære oss.

Vi har ikke vært villig til å lære på den milde måten. «De» har vært tålmodige med oss. Dét skal det bli slutt på. Bare se hvilke metoder de er villig til å bruke, med alarmer på mobiler som du ikke kan kontrollere. De kan nå deg når de vil, med hva de vil. Det er et mektig signal.

Hva er det de forsøker å si?

Dommedag kommer; klimaindustrien har spådd det helt siden 1970-tallet.

Nå er den her.

 

 

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.