Det ble litt og litt tyngre for hvert år å late som om alt var ved det gamle. I år er det umulig. Tempoet i forvandlingen av Norge er skrudd voldsomt opp. De som vil utblande befolkningen og påvirke barn og ungdom, har det travelt. Det samme skjer over hele Europa. Det går ikke an å late som. I Document er det umulig. Vi arbeider med konsekvensene hver eneste dag.

Innsatsen høynes daglig. Ungdommen er i ferd med å våkne, og myndighetene over hele Europa setter inn tiltak vi forbinder med autoritært styre: Seks ungdommer ble pågrepet på flyplassen i München på vei til Milano, der det skulle være en reemigrasjonskonferanse. Reemigrasjon er fy-fy. Dét kunne ikke den nye koalisjonen ha noe av. Dermed ble de seks hentet ut av flyet, deriblant Martin Sellner. Det var Generation Identitaire-folk, dette her.

Vi er kommet så langt at de ikke bare vil forby folk å si sine meninger, de vil også nekte mennesker fri bevegelighet.

Tyskerne har mye å dra veksel på hvis de først begynner. Jens Bjørneboe kalte dem teutoner. Hvis de først setter seg i bevegelse, er de vanskelige å stoppe. Det går liksom av seg selv. Friedrich Merz sa igjen at USA skulle slutte med å blande seg inn i Tysklands indre anliggender.

De vil ha i pose og sekk: De vil ha en globalisert verden, men liker ikke innblanding utenfra. Ikke når den kommer fra mennesker som forteller dem noe de ikke liker å høre.

Derfor kommer ikke dette eksperimentet til å ende vel. Men vi vet ikke hvordan det ender.

Styresmaktene velger seg nå en ny religion og et nytt folk.

Folk arresteres for sine meninger i Storbritannia, landet nordmenn flyktet til under krigen. Er det i det hele tatt mulig å måle det mentale forfallet fra en Churchill til Keir Starmer?

Sensuren og kontrollen stråler ut fra Brussel. Er det mulig å forestille seg at nordmenn går inn i unionen? Jeg tror ikke det. Nordmenn har et hangup på EU, de vil ikke inn under skjørtene til Ursula von der Leyen.

Men mentalt er vi der allerede.

Det må vi gjøre noe med.

Motstanden vokser. Document vil fortsette å spille en viktig rolle som opplyser. For bare en fri tanke og et fritt sinn kan redde oss fra galskapen de serverer oss. Hver dag.

Derfor hører ikke folk på NRK lenger, og de leser ikke hovedstrømsmediene. Ikke den våkne delen, ikke de med åndsnærværelse og mot. Det er som under krigen: Det er ikke det store gross som setter seg i bevegelse. Det er et mindretall. Men du merker at dette mindretallet vokser, og det gjør medier og politikere nervøse.

På 1960-tallet hånet venstresiden tilløp til overvåking og politimetoder. De var bedre. Kampen mot EU var kampen for folkestyre.

Nå har venstresiden omfavnet politistaten, de er på samme parti som bokstavorganisasjonene de tidligere avskydde: De er for CIA, de tar jo deres motstandere i noe de kaller ytre høyre.

Denne kampen vil skjerpes. James Comeys oppfordring til attentat på Trump viser det. De begynner å bli desperate.

Det offisielle Norge har en mentalitet som tilsvarer Sovjetunionen før Muren falt.

De har nå bygget murer inne i hodet på folk, finansiert av det samme folket som blir rundspilt.

– Vi i det fredelige og trygge Norge, sa Støre for bare noen dager siden.

Kynismen kjenner ingen genser.

Denne krigen er annerledes enn alle andre vi har utkjempet. Det første budet er å erkjenne at den foregår midt iblant oss, gjennom hodene og hjertene på hver og en av oss.

Alt for Norge!

Vi overlever alt!

17. mai er dagen for å bli abonnent!