Til protest fra Folkehelseinstituttet (FHI) har Stortinget, med stemmene fra regjeringspartiene og Høyre, vedtatt en endring i Smittevernloven som gir store fullmakter til Helsedirektoratet og regjeringen.

Det nye lovforslaget ble sterkt kritisert av en rekke aviser og politikere, og noen brukte ord som «galskap» og «autoritært» (se f.eks. NRK.no, Nettavisen, Aftenposten, VG og Dagbladet).

I forlengelsen av dette er det grunn til å frykte at Norge – kanskje ikke formelt, men i hvert fall i praksis – vil ha vanskeligere for å motstå press fra kapitalkrefter og internasjonale organisasjoner, særlig WHO, ved fremtidige pandemier.

Det var forstemmende å være vitne til at Erna Solberg, fra Stortingets talerstol, på arrogant og nedlatende vis avfeide slike bekymringer som «konspirasjonsteorier».

For dette er hun blitt irettesatt av flere, ikke minst av rettsvitenskapsprofessor Morten Walløe Tvedt via Dagbladet. Jevnfør hva Tvedt skriver sammen med sin kollega Hans Petter Graver i Aftenposten.

De juridiske problemstillingene her er tydeligvis ikke fullt så enkle som lovendringens tilhengere gjerne vil ha det til.

Men det er en annen side av saken som kanskje er vel så interessant, og det handler om at makt ikke alltid følger formelle spilleregler. Det er velkjent at penger gir makt, og har man tilstrekkelig mye penger, kan det gi farlig stor makt.

Dessuten er det en gammel maksime som sier at makt korrumperer, og at absolutt makt korrumperer absolutt.

Vi bør derfor spørre hvem det er som finansierer Verdens Helseorganisasjon (WHO). Svaret er at WHO er finansiert av en kombinasjon av statlige og private donasjoner. To av de største ikke-statlige bidragsyterne er Bill & Melinda Gates Foundation, og vaksinealliansen GAVI. Og i kulissene finner vi kommersielle aktører som verdens største legemiddelfirmaer, samt verdens største investeringsselskaper.

Den maktkonsentrasjonen dette representerer, og de føringene dette legger på WHOs beslutninger, gir grunn til bekymring. Når det er mulig å tjene et vanvittig antall milliarder dollar på at WHO anbefaler alle sine medlemsland å satse på bestemte strategier og vaksinetyper neste gang verden rammes av en pandemi, skal man være bra naiv for å tro at beslutningene tas uten påvirkning av profittmotiv.

Det er en alvorlig ripe i lakken for Erna Solberg at hun valgte å latterliggjøre dem som er bekymret for den usunne utøvelsen av de facto makt som Norges nye smittvernlov, kombinert med de nye WHO-reglene («International Health Regulation»; forventet vedtatt i mai), legger til rette for.

Den måten hvorpå Høyre-regjeringen og Helsedirektoratet håndterte Covid-pandemien for noen år siden, med til dels drakoniske tiltak, var ingen udelt suksesshistorie. I stedet for å ta lærdom av feilgrepene som ble gjort da, og sikre at Stortinget får ha en hånd på rattet ved neste pandemi, sørger man nå for å samle ekstremt stor makt på svært få hender, hvilket vil gjøre det enda vanskeligere å stå imot kapitalkreftenes press i fremtiden. Dét er mildt sagt betenkelig.

Dette er en modifisert versjon av et innlegg som sto på trykk i avisen Dagen 02.02.2024 (side 24–25). 

I det opprinnelige innlegget mitt kom jeg dessverre i skade for å skrive at «WHO i hovedsak er finansiert av private donasjoner». Dette stemmer etter alt å dømme ikke. Påstanden bygde på det jeg oppfattet som en troverdig kilde, som i sin tur ser ut til å ha misforstått følgende opplysning fra WHO: «Assessed contributions (AC) are a percentage of a [Member State’s] gross domestic product […] They cover less than 20% of the total budget. The remainder of WHO’s financing is in the form of voluntary contributions (VC), largely from Member States as well as from other United Nations organizations, intergovernmental organizations, philanthropic foundations, the private sector, and other sources. » 

Donasjonene fra investorer og organisasjoner (som selvsagt alle har en agenda i denne sammenheng) gir likevel grunn til bekymring når det gjelder beslutningsprosessene internt i WHO. Dersom Bill Gates lar det skinne igjennom at han vil trekke eller redusere støtten til WHO om ikke hans foretrukne vaksinestrategi blir valgt, kan vi være ganske sikre på at organisasjonen vil tenke seg nøye om før de går på tvers av hans ønsker. Den generelle problematikken er behandlet i artikkelen The WHO has a worrisome reliance on the Bill & Melinda Gates Foundation, se også f.eks. her, her, her. 

Det er for øvrig verdt å merke seg at Bill Gates har investert tungt i nettopp vaksinerelatert virksomhet, se f.eks.:

• Investing [$10 billion] in global health organizations aimed at increasing access to vaccines creates a 20-to-1 return, the Microsoft co-founder and philanthropist says.
• Gates Foundation Buys Stakes in Drug Makers.

Kjøp bokpakke med «Hypermoral» og «Politisk kitsch» av Alexander Grau!