Korset på Vetahaugen ved Moster gamle kirke. Korset ble reist 1924 til 950-årsmarkeringen for tinget på Moster 1024. Foto: Krage52 / cc by-sa 4.0 / Wikimedia Commons

Min kjære, ta ikke det onde til forbilde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud.

Johannes tredje brev 1, 11

Kamzy Gunaratnam representerer Arbeider­partiet og har vært stortings­representant for Oslo siden 2021. Nå forsvarer hun de som går i bresjen for å tillate religiøse hodeplagg i politiet. Kamzy mener muslimske kvinner skal få lov til å bære hijab og vil endre uniforms­reglementet. Diskusjonen er ikke ny, og stats­minister Jonas Gahr Støre omtalte temaet i boka «I bevegelse».

På Arbeiderpartiets landsmøte i 2011 ble det flertall for ikke å tillate religiøse klesplagg i retts­vesenet, men Jonas Gahr Støre skriver at han håper det en dag vil endre seg:

Vedtaket i 2011 speiler sin tid. Men vi er i utvikling. Og kanskje utvikler holdningene våre seg slik at det ikke utfordrer vår opplevelse av domstolenes uavhengiget om en dommer bærer sikhenes hodeplagg.

Den gang var det sikhenes hodeplagg, i dag er det muslimske kvinners hijab som er tema.

Jonas Gahr Støre er svært opptatt av hvilke verdier vi som samfunn skal bygge på, og presiserte at disse er i endring:

Jeg tror velgerne ønsker seg et parti som har sterke og forankrede verdier. Det er en tørst i vår tid etter verdidebatt, etter samtalen om hva som gir kvalitet i livene våre og forholdet mellom mennesker, utover det som ofte fremstår som teknikk og byråkrati. Forlengelsen av dette er partiets vilje og evne til nettopp å være i bevegelse, i takt med et samfunn i endring, i takt med nye forventninger hos folk, i takt med vår forståelse av hva fremtiden vil kreve av oss.

Det blir ofte hevdet at vi ikke kan tillate religiøse plagg i politi eller rettsvesen fordi disse institusjonene skal være nøytrale.

Men disse institusjonene er ikke, og kan ikke være, nøytrale. Kristen­retten og Landsloven fra 1274 bygger på en rasjonell og hellig Gud som har gitt oss en oppgave å skape gode samfunn. Makten ble underordnet retten, og retten var gitt oss fra Gud. Likhet for loven og menneske­verdets ukrenkelighet er utenkelig uten en guddommelig åpenbaring, en åpenbaring vi kun finner i jødisk-kristen tro.

Denne retten er ikke verdier som endres over tid. Den er absolutt, gitt oss av en hellig treenighet, og hviler på troen at noe er sant. Det er derfor ikke en tilfeldighet at vi har et kors i toppen av riksvåpenet.

Vi vet nok om islam til å slå fast at det er en religion som ikke skaper gode samfunn, men hvis det er slik at vårt samfunn ikke lenger skal være forankret i det absolutte, er det helt naturlig at våre politikere aksepterer religiøse plagg i politi- og rettsvesen, også plagg som representerer en annen virkelighets­oppfatning enn den vi til nå har tatt for gitt.

Men da må vi også være forberedt på at både kvinner og de som ikke er muslimer, blir sett på som mindre­verdige medlemmer av samfunnet. Det vil si at samfunnet endres fundamentalt.

Et samfunn der lederskapet oppfatter fundamentet som noe flyktig, som noe som endrer seg med tiden, kan ikke forsvare oss mot destruktive krefter så lenge disse kreftene oppfattes som nye, eller som et resultat av en utvikling. Med en slik relativisme som grunnmur står alt i fare for å erodere. Alt en trenger, er noen sterke stemmer som taler for en ønsket endring, som hevder vi er modne nok til å forkaste det som en gang la grunnlaget for et godt samfunn.

Hva som vil skje dersom norsk politi og rettsvesen blir dominert av islamsk tenkning og retts­forståelse, er for skremmende til å tenke på. Det er nemlig ikke slik at islam vil endre seg fordi vi gir den økt innflytelse, snarere tvert imot.

De sterke og forankrede verdiene Jonas Gahr Støre vil bygge Norge på, er en tro på at ondskapen forsvinner dersom vi bare smiler fint og inkluderer alle i et mangfoldig fellesskap. Men det var det motsatte som fant sted da kristen­retten ble etablert. Da vi fikk det gode som forbilde, forstod vi at staten måtte beskytte oss mot ondskapen.

Men de verdiene vi nå skal bygge samfunnet på, ser ikke forskjell på det gode og ondskap, løgn og sannhet. Når alt blir relativt og skal inkluderes, blir alt også mulig.

Det er på på tide vi forstår hva som er på spill. Det gode er nemlig ikke nøytralt.