Sakset/Fra hofta

Halvpartene av Norges sikher, ca 2.500, mobiliserer et kjent advokatkontor for å kunne bære sin turban hvor de vil, også i politiet og rettssalen. Er det klokt?

Man undres på hva de tenker om landet de er kommet til, og som de har bestemt seg for å leve å bo i. Hva slags forestillinger gjør de seg om forholdet til den innfødte befolkningen? Sikher er noen nordmenn flest har et svært fjernt forhold til. Nøytralt.

Når har noen unge sikher funnet ut at de vil bruke sine rettigheter til å tvinge seg inn i politiet. Formelt har de en sak, som lar seg prosedere. Men hva med forholdet til befolkningen som de eventuelt skal arbeide blant. Har de gjort seg noen tanker om hva slags forhold de vil få til publikum? Eller figurerer ikke det i regnestykket?

Er samfunnet et tomt rom, der man kan forsyne seg etter cafeteria-prinsippet? Er rettighetstankegangen blitt så sterk at man tror man kan overse hva den innfødte befolkningen tenker og verdsetter? Hva den har bygget opp av kultur og tradisjon?

 

Det skulle man tro når man hører talsmenn for nye minoriteter.

 

De får god hjelp av statens egne ombud og tilsyn.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har blitt kontaktet av personer som gir uttrykk for at de ønsker full deltakelse i samfunnet, også i politiet, og som reagerer på at deres behov for bruk av religiøse hodeplagg utestenger dem fra politiyrket.

– Jeg er opptatt av jussen i dette, men også av enkeltmenneskene som tar kontakt med oss om religiøse hodeplagg på jobben. Praksis i andre yrker er at man ikke kan forby religiøse hodeplagg, for eksempel når man kjører taxi. Selv om politiet har en spesiell rolle i samfunnet, er forbudet uforståelig for mange, sier Ørstavik.

På tross av at både Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda i 2010 begge konkluderte med at forbudet er i strid med diskrimineringslovgivningen, har Justisdepartementet opprettholdt sitt nei til bruk av hijab og turban. Etter varselet om søksmål vurderer departementet nå spørsmålet på nytt.

– Etter vårt syn er uttalelsene fra oss, og fra nemnda som er vårt overprøvingsorgan, to sterke uttalelser, men vi kan ikke pålegge et annet forvaltningsorgan å følge dem. Justisdepartementet trenger dermed ikke å endre praksis eller lovverk etter våre avgjørelser, selv om praksisen ofte er at man følger de forvaltningsvedtak som fattes, noe Sivilombudsmannen regner for å være god forvaltningsskikk, sier Ørstavik.

SVs Heikki Holmås synes godt vi kan koste på oss litt større raushet, og har ikke noe mot turban i politiet. Leder av Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, derimot står fortsatt på nøytraliteten.

Interessant nok, da spørsmålet om hijab i rettssalen var oppe, hengte Stortingets visepresident Akhtar Chaudry seg opp i at det var et kors i riksvåpenet. Han mente det burde vekk for å oppnå full nøytralitet.

Man undres, hva har Chaudry lært av å leve i Norge siden 1982. Han har gjort en strålende karriere, og blitt stortingsrepresentant. Men har han skjønt noe av Norge?

At statens egne organer motarbeider gjeldende politikk gjelder også UDI, der lederen Ida Børresen, sist helg gikk ut i Dagsrevyen og mente at regjeringens asylpolitikk var for streng.

For et år siden gikk hun inn for at asylanter med avslag måtte kunne gå over i arbeidskøen.

Hvordan kan staten leve med at dens egne etater motarbeider gjeldende politikk. Er det fordi den gode sak – innvandringen – tilsidesetter alle regler og andre hensyn?

 

 

 

Støtter sikhenes turbankamp