Nytt

«Religionsfrihetsgruppen» protesterer mot at ørene må synes på passbildene og kan få gjennomslag hos Justis- og beredskapsdepartementet.

I 2014 vedtok Justis- og beredskapsdepartementet at ørene må synes på bildene i norske pass. Begrunnelsen for bestemmelsen var sikkerhetsmessig. Ørets anatomi er unik for hvert enkelt individ, og dermed godt egnet som markør ved ansiktssammenligning, ifølge Justis- og beredskapsdepartementet. Vedtaket ble den gang fattet uten høringsrunde, siden bestemmelsen ble ansett å være i tråd med gjeldende rett.

En stor gruppe muslimer og sikher protesterte heftig mot bestemmelsen. De opprettet «Religionsfrihetsgruppen» og samlet 3600 underskrifter som ble oversendt daværende justisminister Tor Mikkel Wara.

Saken ble senere klaget inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet som ikke tok klagen til følge. De konkluderte i 2017 som følger; «kravet i passforskriften § 4 sjette ledd, om at begge ørene må være synlige på passfotografi ved bruk av religiøse hodeplagg, er ikke i strid med diskrimineringsloven om etnisitet § 6.»

Allerede fem år etter at den ble vedtatt, skal bestemmelsen vurderes på nytt i forbindelse med nye forskrifter om utstedelse av pass og nasjonale ID-kort– denne gangen med høringsrunde og frist for å uttale seg innen fredag 7. juni. Avisen Utrop har snakket med en 26-årig statsviter, avbildet med stram hijab, Zeineb Alsabeehg, som uttaler at «departementet må være klar over at påbudet om å vise ørene har konsekvenser for personer som bruker religiøse hodeplagg».

Visstnok står Norge står i en særstilling når det gjelder å kreve at ørene synes på passbilde. Begrunnelsen fra departementet er at «det norske passet er et dokument med høy internasjonal tillit og verdi, og at det derfor i utgangspunktet må være strenge sikkerhetskrav». I tillegg har departementet uttalt at det er konstatert at utstedelsesprosessen for norske biometriske pass har svakheter, og at det derfor har vært betydelig oppmerksomhet rundt behovet for å øke sikkerheten og kvaliteten, særlig når det gjelder identitetsfastsettelse og identitetskontroll.

Antagelig vil den såkalte Religionsfrihetsgruppen få gjennomslag for sine krav. Innflytelsen fra de nye religiøse gruppene, særlig den muslimske, i det sekulære Norge vokser – og saker som denne viser at de fester grepet mer og mer for hver dag som går.

 

Kjøp Oriana Fallacis bok her