Foto: NASA Earth Observatory

Temperaturen på Jorden antas oftest å avhenge av CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren, men en fersk dataanalyse fra en inter­nasjonal forsker­gruppe tyder på at temperatur­endringer snarere er årsaken til endringer i CO₂-konsentrasjonen.

De greske forskerne Demetris Koutsoyiannis og Antonis Christofides, britiske Christian Onof og polske Zbigniew W. Kundzewicz har lenge gransket årsak- og virkningsforholdet mellom temperatur og CO₂ med metoder hentet fra den matematiske grenen som kalles stokastiske prosesser.

I en artikkel i britiske Proceedings of the Royal Society fra mai 2022 konstaterer de at den kausale relasjonen mellom temperatur (T) og CO₂-konsentrasjon ([CO₂]) er kompleks og omdiskutert, selv om relasjonen som er «akseptert» av de fleste klimaforskere og inkorporert i de dominerende klimamodellene, er at [CO₂] driver T og ikke omvendt.

Nå går de fire forskerne derimot langt i å fastslå at årsakssammenhengen i dette «høna og egget»-problemet er omvendt: T endrer seg først, og deretter [CO₂]. I en artikkel som den 13. september ble offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Sci, følger konklusjonen av en matematisk analyse av offentlig tilgjengelige temperatur- og CO₂-data.

T og [CO₂], som for sistnevntes vedkommende er representert ved logaritmen i figuren nedenfor, følger hverandre og endrer seg i mønstre som er svært like, men det er T som endrer seg først og deretter [CO₂].

© 2023 Demetris Koutsoyiannis, Antonis Christofides, Christian Onof og Zbigniew W. Kundzewicz. Distribuert under lisensen CC BY 4.0 DEED.

Forskerne finner en sterk korrelasjon mellom endringene i temperaturen og i logaritmen til CO₂-konsentrasjonen seks måneder senere. Derimot er korrelasjonen uhyre svak mellom endringene i T og i logaritmen til [CO₂] seks måneder tidligere. De konkluderer at årsakssammenhengen nok gjelder begge veier, men at T driver [CO₂] mye mer enn omvendt.

Artikkelen avgjør neppe diskusjonen, og i mange kretser vil det ikke styrke forfatterens aksjer at de publiserer i et tidsskrift som utgis av forlaget MDPI, av mange akademikere regnet som et røverforlag.

Så enkelt er det imidlertid ikke. Økonomien Paolo Crosetto fastslår at MDPI har en dobbelt natur: De utgir endel gode artikler i gode journaler, men også store mengder graut som ikke har gjennomgått god nok kvalitetskontroll.

Problemet er at denne dobbelte diagnosen snart gjelder mesteparten av det som publiseres akademisk, og selv ikke svært velrenommerte tidsskrifter kan påberope seg å være immune mot klikkmentalitet, korrupsjon og politisk eller økonomisk påvirkning. Ikke minst koronatiden har til overmål illustrert at man ikke lenger kan stole på alt som påberoper seg å være «vitenskapen».

Spørsmålet er derfor ikke om de fire forskerne har sett seg nødt til å bruke et tidsskrift som man uten videre avfeier innenfor den dogmatiske klimabransjens palassmurer. Men slikt bør ikke affisere selvstendig tenkende mennesker, kun kvaliteten på ideene deres.

Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter, og siterer innledningsvis Carl Sagan:

Science is generated by and devoted to free inquiry: the idea that any hypothesis, no matter how strange, deserves to be considered on its merits. The suppression of uncomfortable ideas may be common in religion and politics, but it is not the path to knowledge; it has no place in the endeavor of science. We do not know in advance who will discover fundamental new insights.

Det var før det, og itte nå. Undertrykkelsen har forlengst gjort sitt inntog i vitenskapens institusjoner, og den akademiske friheten er det ikke stort igjen av.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.