Det har oppstått en brann i batterirommet på det splitter nye kystvaktskipet KV «Hopen», som ligger til kai på skipsverftet Vard i Tomrefjord i Romsdal for utrustning til operativ status. Ifølge brannvesenet er situasjonen krevende, men under kontroll, uten fare for spredning til resten av skipet, og ingen er skadet. Det meldes imidlertid om at varmen sprer seg mellom battericellene. KV «Hopen» er bygget i Romania, ble tauet til Norge tidligere i 2023 og skal overtas av Forsvaret i 2024.

– Det er litt tidlig å si hvor omfattende skadene er, men vi tror ikke brannen vil påvirke ferdigstillelse, skriver kommunikasjonssjef i Vard, Anne-Bente Skjellum, i en e-post til Forsvarets forum.

Brann i litiumbaserte batterier har vært en konstant bekymring siden de kom på markedet på 1990-tallet. Selv om dagens batterier er betraktelig mindre volatile, representerer de fortsatt en enorm brannfare hvis de først selvantenner eller blir antent av omkringliggende brann. Årsaken er at slike batterier magasinerer opp oksyken internt, slik at de ikke er avhengige av luft for å brenne.

Dette gjør slike batteribranner ekstremt vanskelige å slukke, og faren for gjenantennelse er så stor at amerikanske myndigheter har forbudt transport av skadde litium-batterier uten brannsikre spesialcontainere. Under en batteribrann utenfor lastebilprodusenten Nikola den 23. juni i år, rapporterte brannvesenet at ett av batteriene selvantente en hel måned etter slukkingen. Dermed kan verftet Vard ha pådratt seg et langsiktig problem.

Norske myndigheter satser stort på å bytte ut samtlige fungerende ferger med eksperimentelle batteri- og hydrogenferger i ekspressfart, uten at risikoen overfor publikum og samferdselen noensinne er skikkelig utredet eller vurdert. Det viser lærdommen fra brannen i fergen MF «Ytterøyningen» i oktober 2019. Det pågår også en enorm innsats for å gjøre skipsfarten vår «utslippsfri», men ennå har ikke disse tvangstankene smittet over på Forsvarets materiell. Jan Mayen-klassen vil altså ikke bestå av rene batteriskip eller hybrid-drift, men er basert på dieselmotorer som genererer strøm til elektriske azimut-motorer. Batteriet som brenner, er antagelig en del av dette fremdrifssystemet.

Den nye Jan Mayen-klassen skal erstatte de gamle kystvaktskipene av Nordkapp-klassen og har en lengde på 136,40 meter, en bredde på 21,40 meter og et deplasement på 9612 tonn, med maksimalhastighet på 22 knop. Fartøyene bygges for drift i arktiske strøk, hvor både kanondekket, helikopterdekket, broen og flere områder  er utstyrt med varmekabler for å forhindre ising.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.