Stockholms Handelskammare har undersøkt hvordan selskaper i Stockholm og Uppsala opplever at gjengkriminalitet så langt har påvirket svensk økonomi. Over 80 prosent oppgir at det allerede er blitt vanskeligere å tiltrekke seg personell fra utlandet.

Bildet av Sverige som et trygt og fredelig land har endret seg betydelig i resten av verden etter den pågående voldsbølgen. Ifølge en undersøkelse utført av Stockholms Handelskammare mener 83 prosent av bedriftene at gjengkriminalitet allerede har påvirket mulighetene for å tiltrekke seg investeringer og personell fra utlandet.

«Den negative trenden knyttet til kriminalitet må snus. Ellers er det en risiko for at dette vil ha en negativ innvirkning på velstanden i hele Sverige i framtida». Dette sier Andreas Hatzigeorgiou, administrerende direktør i Stockholms Handelskammare, til SVT.

Søndag var Lars Johansson, en tidligere medeier i industrilokalet i Tumba i Botkyrka utenfor Stockholm, på besøk etter den kraftige brannen i helga.

«Jeg ser det som at livsverket vårt har gått i graven», kommenterer Johansson. Han var medeier i lokalene frem til 2008, men har ikke hatt noe med virksomheten å gjøre siden den gang.

Et stort industrilokale har kollapset etter brannen i Botkyrka, som politiet mistenker var påsatt.

Ifølge opplysninger til SVT har en tidligere gründer på adressen familieforbindelser til en person innenfor Foxtrot-nettverket. Det mistenkes altså at denne brannen har tilknytning til de pågående gjengkrigene.

Politiet mener derimot at det er for tidlig å slå sikkert fast en slik sammenheng. «Det er åpenbart noe vi ser nærmere på, men ingenting vi kan bekrefte», sier Anna Westberg ved politiet i Stockholm.

Samtidig melder SVT at for hundre år siden var det ikke uvanlig at 7-8 personer bodde i en ettromsleilighet også i Sverige. Frem til og med 1940-tallet var halvparten av svenske husholdninger trangbodde.

Da de nordiske landene hadde store familier som bodde tett sammen utløste dette ikke dødelige gjengkriger eller bomber. Såkalt «trangboddhet» fremstår altså ikke umiddelbart som en god forklaring på hvorfor rivaliserende gjenger nå skyter og bomber hverandre.

Svensk politi: Over tusen mennesker er direkte mål for gjengkrigene

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.