En drøy halvtime nordvest for Lisboa ligger middelalderlandsbyen Cheleiros hvor det siden yngre steinalder – via romertiden – til idag er blitt dyrket vindruer. 

Som bekjent er vinproduksjon den mest fornuftige måte å konservere druer på – og det har de i Cheleiros gjort i århundreder.

Brasiliansk eks-fotballspiller

På 1980-tallet emigrerte André Manz, en brasiliansk eks-fotballspiller med ungarske røtter, til Portugal med tanker om å åpne et senter for gruppefitness i eksotiske omgivelser. Ved en skjebnens ironi kom prosjektet til å havarere idet det fødte et annet og fullstendig anderledes prosjekt. 

Moderne vinproduksjon. De store tankene på sidene er på henholdsvis 20.000 og 24.000 liter hver. Foto: Arnt Jensvoll / Document

Kunnskapene om vindyrkning var på vikende front i Cheleiros på grunn av jordsmonnets særlige karakteristikk, årtiers devaluering av tradisjonene og investeringer i kooperativer – men enda mer på grunn av den økonomiske utviklings fortrengning av mindre lønnsomt landbruk. 

Kirke, domstol, fengsel og skole

I Cheleiros’ storhetstid som vinområde nød de godt av beliggenheten mellom Lisboa og Mafra. Når sommeren kom søkte adel og kongelige seg ut av det solstekte Lisboa og på veien stoppet de og provianterte vin i tønner i Cheleiros, hvilket løftet vinproduksjonen ut av kategorien husholdningsøkonomi.

I Cheleiros produserte de som overalt i det fruktbare Portugal, den mat de trengte, men det var Lisboas velstående borgerskaps vintørst som bidro til et økonomisk overskudd. 

Landsbyen hadde i sin gullalder i tillegg til kirke, både domstol, fengsel og skole. Over elven som store deler av året er tørr som en forhenværende dranker, henger det fremdeles en bro fra romertiden. 

Broen som i sin tid ble bygget av romerne, bringer deg fremdeles tørrskodd over Rio Lizandro – også når det flyter vann i elven. Foto: Arnt Jensvoll / Document

Forlatt vingård med skjult historie

Gården André Manz hadde kjøpt til «prosjekt fitness» som det aldri ble noe av – var en forlengst forlatt vingård. Han dukket ned i gårdens skjulte historie og der fant han kimen til Manz-eventyret. 

På grunnen han hadde kjøpt for å bygge sitt treningssenter, lå det en  glemt vingård hvor de i hine hårde dage produserte vin av en idag nesten utdødd druesort: Jampal som produserer fyldige, parfymerte viner med moderat alkoholnivå. 

Før vinen tappes på flasker skal den godgjøre seg på fat en tid. Foto: Arnt Jensvoll / Document

Unik drue

André Manz forsto at han satt på noe unikt – men alt han visste om fotball og trening var ikke uten videre overførbart til vinproduksjon.

Manz kartla i 2007 rundt 200 ranker av jampal-druen. Siden det har han plantet nye ranker og idag er han eneste sertifiserte produsent i verden av hundre prosents jampal-vin. Produksjonen har økt litt efter litt i takt med at det beplantede areal har ekspandert, uten at det skal ha gått på bekostning av kvalitet og personlighet.

Avhengig av druehøsten varierer den årlige produksjonen mellom 5000 og 9000 flasker jampal som selges til topprestauranter og vinkjellere i 26 land.

I likhet med flere andre vinprodusenter Europa rundt som sitter på unik historie, er det også hos Manz mulig å dra på omvisning, film og foredrag. Selv ble vi servert seks glass ulike Manz-viner i alle kulører basert på en rekke druesorter. Undertegnede må tilstå at han tilsnek seg et ekstra randfullt glass, skjønt samvittigheten ikke gnager all verden.

I en rapport fra EU-kommisjonen heter det at vindyrking ikke er essensiell produksjon for Europa. EU-rapporten estimerer at reduksjonen av produksjonen av vindruer blir 18 prosent i Spania, 20 prosent i Italia og 28 prosent i Frankrike:

EU-kommisjonen: Vindyrking er ikke essensiell produksjon

 

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp den!

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!

Kjøp Paul Grøtvedts bok!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.