The dark side of Pink Floyd

Når det gjelder rockefeider, er det få som kan måle seg med den mellom Pink Floyds David Gilmour og Roger Waters når det gjelder bitterhet og utholdenhet.

Det nåværende forhold mellom de to er spesielt dårlig akkurat nå. Stridsområdene spenner fra geopolitikk, Russlands invasjon av Ukraina, den israelsk-palestinske konflikten til hvem som gjorde hva på hvilken sang.

De to er blitt så uenige at det truer med å ødelegge 50-årsjubileet for bandets hovedverk, «The Dark Side of the Moon», skriver Financial Times.

Med temaer som sosial fremmedgjøring og galskap var det Pink Floyds første konseptalbum. Det var også deres første nummer én i USA. Per mars i år har det ligget rekordhøye 972 uker på Billboard-listen og solgt anslagsvis 45 millioner eksemplarer på verdensbasis.

Med sin ikoniske omslagsillustrasjon av en lysstråle som brytes gjennom et prisme, kan vinylversjonen av denne psykedeliske kolossen godt ha en uoffisiell rekord som det mest populære platecoveret noensinne.

Jubileet var ment å markeres med en re-mastret utgave hvor den nye Dolby TrueHD Atmos-miksen er designet for å fordype lytteren i albumets lydbilde av hjerteslag, klokker, stemmer, ringende kassaapparater og majestetisk sangkunst.

Men Waters, som ble kastet ut av bandet i 1985, har bestemt seg for å gi ut albumet på nytt som et soloalbum. Det forventes å komme i mai, selv om den nøyaktige datoen ikke er bekreftet.

Ifølge Waters er den nye Dark Side ment «delvis som en hyllest til det opprinnelige verket, men også for å ta opp igjen det politiske og emosjonelle budskapet i hele albumet».

For mange, ikke minst Gilmour, vil disse ordene fungere som vekkerklokken som ringer i begynnelsen av Dark Side-låta «Time».

Waters er en polemiker, fast bestemt på ikke bare å lufte sine synspunkter, men å konfrontere folk med dem. Som advarselen som ble vist ved starten av konsertene på This Is Not a Drill-turneen hans sier det:

«Hvis du er en av dem som sier; Jeg elsker Pink Floyd, men jeg kan ikke fordra Rogers politikk, bør du kanskje stikke til baren med en gang.»

Russland ber Pink Floyd-legenden Roger Waters om hjelp

Roger Waters’ brede kritikk av krig og statsmakt i sanger som Dark Side’s «Us and Them» har i løpet av tiårene blitt spisset til å kritisere NATOs og USAs utenrikspolitikk, noe som har fått ham til å uttale seg anerkjennende om Vladimir Putin.

– Det kan være at han leder landet sitt til fordel for hele det russiske folket, sa Waters til The Daily Telegraph i februar.

Et annet brennpunkt er Waters’ kritikk av Israels politikk overfor palestinerne, som han sammenligner med Nazi-Tysklands.

– Israelerne begår folkemord, hevdet han i Berliner Zeitung.

Roger Waters på Vestbredden i 2009. Foto: AP/Muhammed Muheisen

Slik provoserende retorikk, og bruken av en oppblåsbar gris med en davidsstjerne som rekvisitt på scenen under konserter, har ført til rasende beskyldninger om antisemittisme, noe Waters avviser like bestemt.

Han truer nå med rettslige skritt mot Frankfurt etter at byens myndigheter stemplet ham som antisemitt og avlyste hans planlagte konsert der i mai.

«Dark Side of the Moon» var en kollektiv innsats som inkluderte andre utenfor deres rekker.

Clare Torry var vokalisten som utviklet og fremførte det ekstatiske vokalpartiet i «The Great Gig in the Sky».

– De visste ikke hva de ville, forklarte hun senere.

Waters pleide å være mer kollegial om albumets forfatterskap.

– Det var noe med symbiosen av de musikalske talentene til oss fire som fungerte veldig bra, sa Waters til Billboard magazine i 2006, men nå har han forandret mening.

– Jeg skrev «The Dark Side of the Moon», insisterte han i intervjuet med Daily Telegraph.

– La oss kvitte oss med dette «vi»-tullet!

Den giftige feiden mellom Waters og Gilmour truer med å ødelegge arven etter bandets største prestasjon.
Kjøp Paul Grøtvedts bok!