Dagsavisen skriver om læreren Dan Vegard Hansen (59) som er blitt utsatt for vold. Advokat Zulifqar Munir er forsvarer for 23-åringen som er dømt for denne voldshandlingen ved Hersleb videregående skole i Oslo.
Hansen mener alle norske lærere burde få opplæring og øvelse i håndtering av vold og trusler på arbeidsplassen: «Mye er endret i lærerrollen. I dag er skoleansatte ofte ikke rustet til å takle bredden i de utfordringene som møter dem», sier Hansen, som mener at saken burde vært et nasjonalt anliggende.
Tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at Dan Vegard Hansen tilhører en yrkesgruppe som er blant de mest volds- og trusselutsatte i norsk arbeidsliv. 36.000 arbeidstakere innenfor undervisning rammes årlig. Verst er det i grunnskolen der 26 prosent av lærerne sier at de utsettes for vold og trusler på jobb.
«Forekomsten av vold og trusler mot ansatte i undervisningssektoren er betydelig høyere enn i de fleste andre yrkesgrupper vi måler – faktisk på høyde med helsesektoren, som er den yrkesgruppen som opplever mest vold og trusler på jobb. Basert på tallene vil jeg si det er et høyt forebyggingspotensial i skolen», fastslår forsker Eirik Degerud ved STAMI.
Voldsforsker Børge Skåland har skrevet doktorgrad om vold mot lærere. Han sier at det finnes mange fellestrekk. Plager som dårlig søvn, irritabilitet, manglende overskudd og livsglede er vanlige blant ofrene. Han mener at noe av det mest nedslående er den manglende empatien og forståelsen som voldsutsatte lærere ofte møter fra sine egne kolleger etter å ha blitt utsatt for vold og trusler på jobben.
«Det hersker en betydelig kultur for å feie ting under teppet», ifølge Skåland. Det finnes flere grunner til dette. I Oslo og mange andre fylker følger pengene eleven gjennom fritt skolevalg og stykkprisfinansiering. Skolenes økonomi påvirkes derfor av opptaksmodell og elevenes innsøking. Dermed blir det også svært viktig for skolene å fremstå i et positivt lys. Dårlig omtale rammer skolens pengesekk. Skåland forteller om lærere som sier de har fått eksplisitt beskjed om å «dempe seg» og ikke snakke om det de har vært utsatt for.
Marte Gerhardsen, direktør for Utdanningsetaten i Oslo kommune, kjenner seg ikke igjen i at slike problemer feies under teppet. Hun skriver til Dagsavisen at «Bredden i utfordringer skoleansatte møter er stor og i endring. Vi har startet opp et omfattende skolerings- og treningsarbeid i Osloskolen for å gjøre våre ansatte tryggere i møte med elever som utagerer, og forebygge hendelser». Gerhardsen sier at etaten jobber tett med tillitsvalgte og verneombud for å styrke arbeidet ytterligere.
Det er positivt at Dagsavisen skriver om vold i skolene. Men burde de ikke også ha spurt hvorfor dette er blitt et voksende problem? Flere norske kommuner har registrert en markant økning i antallet voldshendelser på skolene i løpet av få år.
Man kan se tendenser til at vold i skolene og resten av samfunnet forverrer seg jo mer multikulturelt samfunnet blir. I flere europeiske land opplever lærere spesielle problemer med å undervise muslimske elever. Susanne Wiesinger har beskrevet dette fra en innvandrerdominert skole i Wien, men problemene er kanskje ikke ulikt det man kan finne på skoler i Bergen eller Stockholm.
Kan noen innvandrermiljøer ha en lavere terskel for bruk av vold enn landets innfødte befolkning har? Dette er et spørsmål som Dagsavisen, en varm forkjemper for et multikulturelt samfunn, ikke stiller. Spørsmålet er derimot nødvendig å stille.
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her! Du kan også kjøpe e-boken her.
