Søndag klokken 19 norsk tid blir Lula da Silva innsatt som president i Brasil under strenge sikkerhetsforanstaltninger. Avtroppende president Jair Bolsonaro deltar ikke i seremonien. 

Bak det hele skjuler det seg et dramatisk spill om makten hvor brasiliansk høyesterett (STF) og lederen av valgdomstolen (TSE) spiller hovedrollene. 

Alexandre de Moraes

I begge disse rettsinstansene sitter tidligere politiker Alexandre de Moraes. I landets valgdomstol sitter han som formann og har gjort det straffbart for eksempel å trekke valgautomatenes integritet i tvil.

Det sterkt venstreorienterte partiet Partido da Causa Operária (PCO) som opererer med hammer og sigd i logoen, karakteriserer Moraes som «diktator» og «skinhead». Partiet gikk imot Moraes kandidatur til presidentskapet for valgdomstolen TSE, en posisjon som gjorde ham juridisk ansvarlig for valget i 2022:

– En ny svindel er under oppseiling: Diktatoren som har erklært at han vil kansellere kandidaturet til kandidater som sprer «falske nyheter», vil være den som sitter med  størst makt til å gripe inn i og påvirke valgprosessen i 2022, twitret partiet.

PCO forutså valgsvindelen:

– TSE er en gren av det diktatoriske STF som er til for å tvinge igjennom borgerskapets interesser ved valget. Skinheaden som nu leder valgdomstolen, er hovedpersonen i den nye valgsvindelen.

Moraes reagerte «med raseri» på karakteristikken «skinhead» og beordret undersøkelser mot PCO samt blokkering av partiets profiler på sosiale nettverk.

Ikke bare marxistisk motstand

New York Times spør seg om Brasils høyesterett «går for langt for å forsvare demokratiet» mot en potensiell trussel.

– Brasils høyesterett har fungert som den primære kontrolløren av president Jair Bolsonaros makt. Nu er mange bekymret for at retten er blitt en trussel i seg selv.

Avisen forteller om forretningsmenn som delte en gruppechat på WhatsApp. De klaget over inflasjonen, sendte «memes» og delte innimellom provoserende meninger.

Heller kupp enn sosialisme

– Jeg foretrekker et kupp fremfor at sosialistene vender tilbake, skrev en av dem og en annen svarte med en GIF av en mann som klappet.

Føderale agenter foretok en razzia i hjemmene til åtte av de deltagende forretningsmennene. Myndighetene frøs bankkontoene deres, innhentet økonomiske og digitale data, kartla telefonaktiviteten og ba sosiale nettverk suspendere kontoene deres.

Ordren kom fra høyesterettsdommer Alexandre de Moraes. Det eneste «beviset» han satt på mot dem, var den uformelle gruppechatten som var blitt lekket til en journalist. 

New York Times kommenterer:

– Det var en rå fremvisning av hvilken brutal makt Brasils høyesterett har opparbeidet i bestrebelsene på å «motarbeide» den «antidemokratiske» Bolsonaro. I prosessen har domstolen – ifølge juridiske eksperter – selv blitt demokratiets fiende.

Også innen politiet ble dette ansett som et demokratisk overgrep. I en uttalelse anklaget rundt hundre pensjonerte politimenn Brasils høyesterett for «autoritære og ulovlige tiltak».

Opposisjon kriminaliseres

Moraes har uten rettssak fengslet fem personer for innlegg på sosiale medier som han mente angrep Brasils institusjoner. Han har også beordret sosiale nettverk å fjerne tusenvis av innlegg og videoer og gitt opphavsmennene lite eller ingen mulighet til å anke avgjørelsene. Ti av høyesteretts elleve dommere dømte et medlem av kongressen til ni års fengsel for å ha kommet med det de kalte «trusler» i en livestream.

Også almindelige borgere er blitt bøtelagt for å ha gitt uttrykk for antistatlig tankegods på sosiale medier og reaksjoner på at «opposisjon kriminaliseres».

Høyesterett tildeler seg selv fullmakter 

I mange tilfeller har Moraes handlet på grunnlag av fullmakter høyesterett har gitt seg selv, fullmakter som i mange saker gjør ham til etterforsker, aktor og dommer på en gang.

Brasils høyesterett er en potent institusjon. I USA avgjør høyesterett hundre til 150 saker i året. I 2021 behandlet norsk Høyesterett 59 sivile saker og 29 straffesaker «i avdeling». I Brasil avsier elleve dommere og advokatene som jobber for dem, mer enn hundre tusen kjennelser hvert år.

– Når domstolen har erhvervet seg selv ny makt, har den historisk sett ikke gått tilbake på det. Krefter som blir skapt, forblir. Diego Werneck, brasiliansk jusprofessor 

Bolsonaro i USA

Jair Bolsonaro dro to dager før Lula da Silvas innsettelse, til Orlando i USA med et fly fra det brasilianske flyvåpen. Bolsonaro har antydet at Lula ikke er mors beste barn:

– Har en evne til å lyve uten å rødme og han er dømt i tre saker, han er ikke frikjent.

Brasilianske medier spekulerer i at han har fulgt rådene fra sine advokater om å forlate landet før 1. januar 2023. Det er første gang siden 1988 at avtroppende president ikke er i Brasil under maktovergangen. 

Ifølge pressen er han på et feriested som eies av Donald Trump og skal ha til hensikt å bli der i tre måneder, men det spekuleres også i at han ikke har til hensikt å returnere. Han har sett hvor landet er på vei og holder det sannsynlig at det vil «dukke opp» en lovhjemmel som tillater Moraes å arrestere ham.   

De siste timene av Bolsonaros presidentperiode er administrert av visepresident Hamilton Mourão. 

Vi har snakket med «Rosália»

Rosália har sine røtter i Brasils folkedyp. Hun vil ikke stå frem med eget navn, ikke en gang fornavnet vil hun vi skal bruke; det er hennes eget forslag at vi omtaler henne som «Rosália». Hun har arbeidet seg ut av fattige kår og etablert seg i Europa, men har familie og annen tilhørighet i Brasil – og ganske temperamentsfulle synspunkter. 

– En stille revolusjon har gjort Brasil til diktatur. Vårt eneste håp er at militæret tar affære – og nu haster det. Noe av det første Lula kommer til å gjøre er å avsette generalene og erstatte dem med egne folk.  Vi har kanskje mindre enn en uke på oss. Dette er militærledelsen klar over. At de tar konsekvensen er eneste håp for mitt land. 

– Rettsapparatet kommer til å fortsette å kneble opposisjonen. De finkjemmer sosiale medier for «antistatlig tankegods», og der har de tonnevis å ta av. Alt folket vil ha Bolsonaro og folket vet at valget er stjålet, de vet at stemmemaskinene er programmert til å svindle oss, de vet at sosialistene vet. Det er bare den korrupte sosialistiske middelklasse og politiske elite, som støtter Lula. 

– Jeg frykter for mine venner og selv vet jeg ikke om jeg tør reise tilbake til mitt eget land; jeg har allerede lagt altfor mange spor av «antistatlig tankegods» bak meg i sosiale medier. 

– Med den kriminelle Lula som forgrunnsfigur har Moraes all makt. Sosialistene stykker opp Amazonas og selger jungelen bitvis som klimakvoter til land og politikere som har gjort klimaløgnen til levebrød. For å få til dette beordret høyesterett urfolkslederen Jose Acacio Serere Xavante arrestert. 

Norge med på notene

Norge har i lang tid gitt tre milliarder årlig til tiltak for å bevare regnskogen. Da Bolsonaro kom til makten i 2019, ble samarbeidet med Brasil om bevaring av regnskog lagt på is.

– Vi ble enig om å revitalisere Amazonasfondet veldig raskt. Uten regnskogen vil klimamålene mislykkes, sa Barth Eide til E24 kort tid etter å ha møtt Brasils kommende president Lula da Silva under klimatoppmøtet i Egypt.

Redaksjonen kjenner «Rosálias» identitet.

In Brazil, dictator Alexandre de Moraes banned Telegram and imposed a USD 20,000 fine to those who teach users on how to manage VPN.

After this decision of justice Moraes, Brazil is now matching Cuba, North Korea and China as one of the most restrictive dictatorships on Earth.

— Rafael Fontana (@RafaelFontana) March 19, 2022

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Kjøp bøker fra Document Forlag!