Arnt Jensvoll 
Jair Bolsonaro ble i slutten av juni fratatt sine politiske rettigheter og utestengt fra å stille til valg frem til 2030 efter at landets føderale valgdomstol konkluderte med at han har «misbrukt makt» og «sådd ubegrunnet tvil om landets elektroniske valgsystem».
Anken avvist
Torsdag avviste Brasils valgdomstol (Tribunal Superior Eleitoral, TSE) Bolsonaros anke på at han i åtte år er utestengt fra å stille til valg. De syv dommerne opprettholdt TSEs avgjørelse av 30. juni om å diskvalifisere ekspresidenten på grunn av «misbruk av makt» samt «misbruk av media».
Bolsonaros muligheter til å stille som kandidat ved presidentvalget i 2026 synes dermed å krympe ytterligere.
– Avgjørelsen er slutten på Bolsonaros president-ambisjoner, og han vet det. Fra nu av må han prøve å unngå fengselet. Det er svært usannsynlig at han noen gang vil komme tilbake som president, ifølge Carlos Melo, professor i statsvidenskap i São Paulo.
When elections are stolen, criminals rune the government.https://t.co/6l2LtLr5q1
— Paul Ruskov Benedict (@paulbenedict7) July 1, 2023
Brasils tidligere president beskrev avgjørelsen som å «bli dolket i ryggen» og som et angrep på det brasilianske demokrati. Han har tidligere lovet å ta saken til høyesterett.
– En avvisning av hatefull populisme
Alexandre de Moraes sitter som formann i landets valgdomstol. Han har gjort det straffbart å trekke valgautomatenes integritet i tvil. Han sier dommen representerer en avvisning av «flammede hatefull populisme og antidemokratiske ytringer full av avskyelig desinformasjon».
