Det brasilianske folk har oversvømmet gatene i protest mot angivelig storstilet valgjuks. Trailersjåfører har blokkert motorveiene. Bøndene har blokkert havnene for eksport av landbruksprodukter. Folket blokkerer flyplassene.

Bolsonaros juridiske muligheter for å appellere valget er brukt opp etter at hans anke ble avvist av en høyesterettsdommer utnevnt av Bolsonaros politiske motstandere.

– Aldri i verden vært protester i samme skala 

Men folk er ikke enig med høyesterett og i henhold til artikkel 142 i grunnloven av 1988, kan de væpnede styrker gripe inn «for å garantere lov og orden» på initiativ fra sivile myndigheter. 

Den polsk-amerikanske journalisten og forfatteren Matthew Tyrmand er styremedlem i Project Veritas. Han sammenligner folkeopprøret i Brasil med opprøret som førte til kommunismens fall i Europa på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet:

– Det har aldri tidligere vært gateprotester i denne skalaen noe sted i verden. Vi snakker ikke bare om millioner; vi snakker om åtte sifre – titalls millioner. 

– Valgsvindel kan ikke utelukkes

Det brasilianske forsvarsdepartementets revisjon av valget kunne ikke utelukke svindel. Så lenge de ble nektet adgang til kildekoden kunne de heller ikke utelukke at maskinopptellingen var påvirket av ondsinnet kode.

– Visse ting får vi ikke lov til å revidere, og de ser potensielt bedragersk ut.

De fleste medier velger å overse at Tribunal Superior Eleitoral (TSE) hindret forsvarsdepartementet i å gjøre en skikkelig revisjon.

  • TSE nektet de væpnede styrker tilgang til utstyret
  • TSE nektet de væpnede styrker tilgang til utvalgte data
  • TSE nektet de væpnede styrker tilgang til kildekoden

Brasil: – Alt ved dette valget lukter svindel

TSE er en subsidiær domstol under Supremo Tribunal Federal (STF), den brasilianske høyesterett. «Tilfeldigvis» ble den ledet av Alexandre de Moraes – dommeren som har stått i spissen for forfølgelsen av Bolsonaro.

Kriminell høyesterett

Bolsonaro får støtte fra nord til syd, fra øst til vest. Også dypt inne i jungelen. En representant for urbefolkningen kaller Moraes kriminell:

– Lula ble ikke valgt. Han stjal min stemme, han stjal fra mitt folk og ga stemmene til en annen kriminell, Lula. Lula ble dømt til ni års fengsel for korrupsjon, men Moraes slapp ham ut for at han skulle stille til valg.

Matthew Tyrmand kaller Moraes en «juridisk tyrann» som går ut over sine fullmakter:

– Han dikterer rettsvesenet. Han fengsler journalister og endrer lover, selv om STF ikke har myndighet til det.

I den brasilianske grunnlov står det eksplisitt at hvis det oppstår tvist om maktfordelingen – som det nu er i ferd med å utvikle seg til ettersom rettsvesenet sensurerer medlemmer av den lovgivende og utøvende makt – skal militæret gripe inn.

De væpnede styrkers rolle

Med innføringen av demokrati i Brasil kom det en viktig endring i de væpnede styrkers rolle for den offentlige sikkerhet. Med konstitusjonens artikkel 142 kan de væpnede styrker gripe inn «for å garantere lov og orden». Men militæret er blitt brukt for å pasifisere menneskeansamlinger i et stort antall situasjoner – alt fra streiker og valg, politiske toppmøter og besøk av utenlandske rangspersoner. 




Matthew Tyrmand sier at STF fører åpne diskusjoner om behovet for å arrestere forsvarsministeren.

– De gjør det fordi de vet at militæret står på folkets side. Folk protesterer foran kasernene av én grunn.

– Brasil har i lang tid vært sivilt styrt, men med de konstitusjonelle rettighetene som er gitt militæret kan det bli nødvendig at de rydder opp. Militæret er de eneste som kan, og de bør rydde opp i denne konflikten.

Valgdistrikter med null Bolsonaro-stemmer 

– Folk føler seg rettighetsløs. I noen valgdistrikter har det vært null stemmer til Bolsonaro – ifølge valgmaskinene. På internett kan vi se tusenvis av videoer hvor folk benekter resultatene og hevder at «nei, nei, det stemmer ikke, jeg stemte på Bolsonaro». Selv i byer som Recife i nord, venstresidens historiske høyborg, tar folk til gatene i protest mot valgresultatet.

Tyrmand får følge av den brasilianske journalisten Paula Schmitt:

– Jeg har i mitt liv aldri opplevet så mye sensur og frykt for urettferdighet. Jeg har besøkt mange land og har aldri opplevet en lignende erosjon av demokrati og angrep på friheten, som i mitt hjemland Brasil.

Bolsonaro har ikke erkjent nederlaget. Han har i en kort tale gitt støtte til «fredelige protester på grunnlag av folkets krenkede rettsfølelse».

Oppslagsbildet er fra en reportasje som kan sees/lastes ned her.




 

Kjøp julegavene fra Document!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.