Brasil kløyvd på midten av rettsforfølgelsen av Bolsonaro

Brasilianere vet godt at det store flertallet av kriminelle aldri blir tiltalt og dømt. Det er utvilsomt en av grunnene til at rettsforfølgelsen av den tidligere presidenten Jair Bolsonaro vekker avsky hos mange.

Brasil er delt. Lovforslag nr. 2.858/2022 debatteres i deputerkammeret denne uken.

Demarkasjonslinjen går mellom tilhengere og motstandere av lovforslaget om amnesti for dem som ble dømt og soner lange fengselsstraffer for det påtalemakten kaller et kuppforsøk i Brasilia 8. januar 2023.

En meningsmåling fra AtlasIntel viser at 51 prosent av brasilianerne tror eks-president Jair Bolsonaro planla et kupp og attentat mot den sittende president Luiz Inácio «Lula» da Silva. 48 prosent mener han er uskyldig.

Ja-siden har sin «Anistia já»-kampanje (amnesti nå) og folkehav med gule fotballtrøyer.

Nei-siden har mediehusene på sin side, inkludert The Intercept Brasil, som med slagordet «nå eller aldri» kjører kampanje for å få Bolsonaro dømt.

Smutthull

En amnestilov kan oppheve tiltalen mot Bolsonaro. Teksten i lovforslaget er generell nok til at det kan lokaliseres et smutthull for eks-presidenten og kompanjongene, mener jurister.

Men det er usannsynlig at den kan påvirke de to tidligere dommene mot ham, der han ble fradømt retten til å stille til valg frem til 2030. Han ble dømt av den øverste valgdomstolen (Tribunal Superior Eleitoral, TSE) i 2023 for å ha «sådd tvil» om mulige sikkerhetshull i de elektroniske valgurnene.

Høyreopposisjonen i kongressen varslet i februar i år at de vil prøve å endre Lei da ficha limpa, loven som hindrer straffedømte politikere fra å få offentlige verv, fra åtte til to år.

– Skulle forgifte Lula

Bolsonaro vant presidentvalget i 2018 med 57,7 millioner stemmer, godt over 10 millioner mer enn motkandidaten. I 2022 fikk han et par millioner stemmer ekstra, men det holdt ikke, for Lula da Silva slapp ut av fengsel og fikk over 60 millioner stemmer.

Bolsonaro og syv av hans nærmeste fra presidentperioden ble formelt satt under tiltale av riksadvokaten 25. mars. Det er i alt 33 tiltalte i saken.

De åtte hovedtiltalte, som ifølge riksadvokat Paulo Gonet ledet en kriminell organisasjon med intensjoner om å gjennomføre statskupp og ta livet av president Lula. (Montasje fra video på G1/Globo News).

Riksadvokaten mener Bolsonaro ikke bare var klar over de påståtte kupplanene, men faktisk ledet en kriminell organisasjon som skulle forgifte Lula og skyte høyesterettsdommer Alexandre de Moraes.

Inhabilitetsspørsmålet forhindret ikke de Moraes fra selv å lede dommerpanelet som besluttet straffeforfølgelse.

– De kommer til å forgifte meg i fengselet, sa Bolsonaro i et filmet intervju for et par uker siden.

Blant Bolsonaros syv medtiltalte finner vi tidligere sjef i marinen, admiral Almir Garnier og flere tidligere statsråder fra Bolsonaros kabinett, deriblant en tidligere justisminster og to tidligere forsvarsministre.

Straffefrihet og ekstrem kriminalitet

Mellom 2009 og 2014 ble det registrert 328.714 drap i Brasil, men bare 84.539 personer satt inne for drap i 2016. I delstaten Bahia var det 1742 drap for hver 100 innsatte med drapsdom, viste en undersøkelse fra Revista de Saúde Pública i 2020.

Nordøst-Brasil hadde de verste resultatene i samme periode: 122.542 drap, men bare litt i overkant av 19.000 var drapsdømte og sonet for det to år etter.

Brasils systemiske korrupsjon bidro til at landet i 2024 sank til 107. plass av 180 land på korrupsjonsindeksen fra Transparency International. Det betyr også at svært få blir dømt for det. En studie fra Fundação Getúlio Vargas i 2016 viste at det bare er tre prosents risiko for å bli straffet for korrupsjonskriminalitet i Brasil.

Den enorme straffefriheten og det ekstreme volds- og kriminalitetsnivået virker på flere måter på den jevne brasilianer:

Man resignerer helt. Eller man kan engasjere seg sterkt i store, offentlige straffeprosesser som fungerer som brød og sirkus – et substitutt for alle de hundretusener av kriminelle som aldri stilles for en domstol. Offentlige hekseprosesser kan gi inntrykk av at det finnes en slags rettferdighet, noe bare et mindretall av ofrene og familiene til de mange titalls tusen årlige ofrene for vold og drap får privilegiet av å oppleve.

Prinsipper med motsatt konklusjon

Noe lokalt engasjement for rettferdighet er dødfødt. Kriminelle nettverk eier allerede gaten, nabolaget, hele byen der man bor, godt hjulpet av korrupt politi som deltar over en lav sko.

Cash kjøres rundt på lett motorsykkel av løpergutter og avleveres i konvolutter.

Mange mener at 8. januar-demonstrantene og Bolsonaro må straffes nettopp fordi ingen skal stå over loven og altfor få får den straffen de burde hatt. Det er prinsipielt. Også den andre gruppen har et prinsipielt syn på saken, men kommer til motsatt konklusjon:

På bakgrunn av den generelle straffefriheten i samfunnet, fremstår nesten enhver juridisk forfølgelse av landets politiske høyreside som et uvanlig og urettferdig tiltak som dermed ses på som politisk motivert.

Som i Frankrike, for Marine Le Pens velgere, fører straffeforfølgelsen av Bolsonaro til at rundt halvparten av brasilianerne mister sin stemme i politikken.

– Kan bli mer populær

Financial Times publiserte i går, tirsdag, en artikkel der det hevdes at rettssaken mot Bolsonaro kan øke populariteten hans frem mot valget til neste år, og ytterligere fordype den politiske kløften.

Bolsonaro ga i forrige uke et intervju til samme avis der han oppfordret Donald Trump til å engasjere seg. Trump har så langt ikke kommet med noen nevneverdige politiske utspill om Brasil.

– Denne gangen kan Brasils interne politiske kamper få internasjonale forgreninger, gitt de tette båndene mellom Bolsonaro- og Trump-leirene, og den kraftige lobbyvirksomheten Eduardo [Bolsonaro] driver i Washington, heter det i artikkelen.

Avisen trekker en parallell til prosessen som sendte Lula i fengsel:

Rettssaken, som sannsynligvis vil starte senere denne måneden, har splittet Latin-Amerikas største nasjon, og er et ekko av hendelsene for åtte år siden, da Bolsonaros rival, den nåværende, venstreorienterte Luiz Inácio Lula da Silva, ble stilt for retten og fengslet for korrupsjon. Dommen mot ham ble senere opphevet på grunn av saksbehandlingsfeil.

Den gang som nå krever motstanderne at rettferdighet skal skje, mens tilhengerne fordømmer det de ser på som politisk forfølgelse fra partiske dommere.

I Brasil kan høyesterettsdommerne, i motsetning til i de fleste andre land, selv iverksette og gjennomføre egne etterforskninger hvis de mener at det foreligger en trussel mot selve institusjonen. Bolsonaro sier at Alexandre de Moraes er inhabil og partisk til fordel for president Lula, og dessuten drevet av en personlig ambisjon om å bli president.

Beskyldningene om partiskhet har fått ny næring av det faktum at Lulas tidligere personlige advokat, Cristiano Zanin, og hans tidligere justisminister, Flávio Dino, også sitter i høyesterettspanelet som behandler saken.

Høyesterett avviser anklagene og sier til Financial Times at den «følger juridiske og konstitusjonelle prosedyrer til punkt og prikke».

– Fortellingen om at brasiliansk høyesterett har hatt en autoritær eller sensurivrig fremtreden, stemmer ikke overens med de virkelige fakta eller sannheten, hevder domstolens president, Luís Roberto Barroso.