Skyhøye strøm­priser skyldes ikke innføringen av et markeds­basert kraft­system i Norge, men av de enorme endringene i energi­politikken, som følger etter klima­politikken, sier tidligere olje- og energi­minister Eivind Reiten.

Uttalelsen fra mannen som er blitt omtalt som «energi­lovens far» siden strøm­markedet ble liberalisert under Jan P. Syses regjering i 1990, ble gitt til E24 under Arendalsuka søndag.

Reiten ønsker seg gjennomtenkt politisk handling for å få ned strømprisene, men mener ikke at et markedsbasert system i seg selv er galt.

– Jeg mener absolutt ikke det. Jeg har ikke hørt noen som mener det, poenget er jo at vi har hatt Europas laveste kraftpriser basically alle årene siden energiloven ble innført, fordi den ga mye bedre distribusjon av kraften i Norge, sier han.

Årsaken til dagens sjokk er snarere endringer i energipolitikken, mener Reiten:

– Hvis man holder krigen unna, som er med på å toppe det hele, så i den grad det er noen skyldige, så er det de enorme endringene i energi­politikken, sier Reiten.

Han mener at klimapolitikken har løpt mye fortere enn energi­politikken.

– Energipolitikken er i mange land på etterskudd i forhold til ambisjonene i klima­politikken, og den raske energi­omstillingen vi nå skal gjennom må vi nesten kalle et eksperiment, sier Reiten.

Det er heller ikke eksport­kablene i seg selv som skal klandres, hevder Reiten, som snarere retter et kritisk blikk mot energi­politikken i Tyskland og Storbritannia:

– Det triste som skjer i Ukraina har bare satt en voldsom turbo på dette i det korte løp. Vi står overfor endringer som er dramatiske i et tiårs­perspektiv. Det er et energi­politisk eksperiment, det tyskerne og britene nå gjør med å fase ut den konvensjonelle, billige kraften og så raskt bygge opp ny kraft­kapasitet. Det har ikke vært gjort før, og ingen her vet om dette kommer lykkelig ut, sier Reiten.

Til et medlemsmøte i Smart Energy Network den 17. februar 2022 (en uke før Ukraina-invasjonen) sa Reiten at han aldri ville ha trodd at både Tyskland og Storbritannia skulle fortsette å stenge ned kjernekraft så raskt (100 TWh «på relativt kort tid») samtidig som energi­omstillingen pågikk for fullt.

[arve url=»https://www.youtube.com/watch?v=55_vkWPBAVQ» /]

Ukraina-krigen har brakt svakhetene som disse endringene har skapt, opp i dagen, sier den tidligere energi­ministeren til E24.

Reitens analyse viser klare fellestrekk med den som den tyske toppøkonomen Hans-Werner Sinn nylig la til grunn for uttalelsen om at «det grønne skiftet» har skylden for energikrisen.

Konklusjonen Reiten trekker av analysen, er imidlertid ikke at noen – for eksempel Tyskland eller Storbritannia – bør dra i nødbremsen hva angår «den raske energi­omstillingen» eller nedleggelsen av fungerende energisystemer, men at Norge må etterstrebe enda raskere «klimakutt»:

For å nå målene om klimakutt og nye jobber må man fremskynde prosessene for nett- og kraft­utbygging, mener han.

– Klimakravene og 2030-forpliktelsene i Paris­avtalen gjør at kraft­produksjonen må opp. Det har veldig mange andre innsett, og der hører jeg veldig lite, for ikke å si ingenting, fra norske politikere.

Reiten forteller ikke hva han selv ville ha gjort for å gi forbrukerne akseptable strøm­regninger, men retter pekefingeren mot det han kaller «ukloke tiltak» som periodevis eksportstans eller makspris, som han frykter kan tvinge seg frem hvis politikerne føler at de må vise handlekraft.

 

– Det grønne skiftet har skylden for energi­krisen

 

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.