Milliardæren Trond Mohn er hovedaksjonær i et nytt selskap som er opprettet. Målet til det nye selskapet Norsk Kjernekraft AS er å starte kjernekraftverk i Norge.

Styreleder for selskapet er Jonny Hesthammer, og han bekrefter overfor VG at de skal jobbe for å bygge og drifte kjernekraftverk i Norge. Det er snakk om små kjernekraftverk som kan realiseres i løpet av ti til femten år.

– Dette selskapet er startet etter flere år med analyser, av om det er realistisk at vi klarer å gjennomføre dette på ti til femten år. Deretter om det er noe Norge trenger og noe det vil være politisk vilje for, sier Hesthammer til VG.

På selskapets hjemmeside kan man lese følgende:

Vi hører ofte argumentet om at vi ikke trenger kjernekraft i Norge, men det er ikke riktig. Spørsmålet om «hvorfor vi skal ha det» må snus til å svare på «hvorfor vi ikke skal ha det». Det meste av energien vi bruker (60%) er i dag utenfor strømnettet (i hovedsak transport og oppvarming).

Dette skal elektrifiseres samtidig som vi blir flere innbyggere og skal etablere kraftkrevende industri som hydrogenproduksjon, karbonfangst- og lagring, batterifabrikker med mer. Selv med omfattende energieffektivisering, strukturelle endringer og forbrukskutt estimerer DNV strømbehovet i 2050 til å være 65% større enn i dag.

Jonny Hesthammer (PhD) er tidligere geologi- og geofysikkprofessor ved Universitetet i Bergen, nå adm. direktør i M Vest Energy, og en meget kompetent person. Document har omtalt ham tidligere, blant annet da han slaktet planen for «klimavennlig» energipolitikk i 2021.

Planen for norsk «klimavennlig» energipolitikk slaktes: – Fullstendig urealistisk

Kjernekraft er en energikilde som ikke slipper ut den fryktede CO2-gassen, og er i tillegg en stabil energiform, i motsetning til de såkalt fornybare energikildene vindkraft og solceller. Disse er hverken fornybare eller stabile energikilder.

Blant de tre ansatte i selskapet er den kjente kjernefysikeren Sunniva Rose. Hun har tidligere sagt klart og tydelig at kjernekraft ikke kan bygges ut raskt nok til å dekke de norske klimamålene innen 2030. Hun er allikevel en klar tilhenger av å satse på denne energiformen.

Rose forteller på sin blogg at hun skal starte i ny jobb.

Den jobben jeg på sett og vis har jobbet jevnt og trutt mot de siste 11 årene, men som jeg aldri trodde jeg kunne få i Norge (og dermed aldri, siden jeg er mer eller mindre bundet til Norge i en god del år fremover) – det har rett og slett vært en drøm i ordets rette forstand. Men jeg starter altså som Kommunikasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft AS, og jeg er så spent og stolt og alt mulig at jeg holder på å sprekke!

Planen er å bygge små modulære reaktorer, som kan masseproduseres i utlandet. Hesthammer sier de har kontaktet aktøren GE Hitachi, som er et samarbeid mellom japanske Hitachi og amerikanske General Electric.

– Om ti til femten år kan det være på plass flere små modulære reaktorer i Norge, sier Hesthammer.

Trond Mohn er altså den største aksjonæren. Jonny Hesthammer jobber allerede i et selskap eid av Mohn, nevnte M Vest Energy. Det er uvisst hvor stor investeringen i det nye kjernekraftselskapet er, Hesthammer vil ikke spesifisere.

– Det jeg kan si foreløpig er at vi bare har etablert et selskap med minimale kostnader. Det vi skal gjøre er å posisjonere oss for den videre veksten, ut fra hva vi kan få inn av midler, sier Hesthammer.

Hesthammer forventer veldig stor begeistring for initiativet. Han understreker at risikoen for ulykker som Tsjernobyl og Fukushima er minimal. De kjernekraftverkene som planlegges er tryggere energikilder enn vannkraft og vindkraft, hevder han.

NVE-sjef Kjetil Lund har sagt at Norge mangler struktur som gjør landet egnet til kjernekraft.

– Vi har ikke kompetansen, institusjonene og erfaringen. Om vi skal bygge den opp i Norge, er et politisk spørsmål. Men kjernekraft er neppe verken en rask eller en billig løsning i Norge, sier Lund til VG.

Også britene satser på lignende typer kjernekraft. Hesthammer har tidligere vært tydelig på at fornybar energi ikke kan løse energikrisen. Han har også sagt at krigen i Ukraina ikke er årsaken til energikrisen i Europa, men virker som en katalysator.

Han gjentar dette i dag.

– Det så vi begynnelsen av da gassprisene steg i 2021, så ble det forsterket veldig av at Putin strupet gassmarkedet, og eskalerte voldsomt da krigen i Ukraina startet. Men det er den underliggende situasjonen, med at det er vanskelig å bygge opp alternativene raskt nok i Europa, som gjør at vi mener kjernekraft bør komme på banen.

Derfor må man satse hardere på oljebransjen, og også kjernekraft, mener geofysikeren.

Les også:

Vi trenger energisikkerhet mer enn vi trenger klimatiltak

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!