Vi går en mørk tid i møte, til tross for at solen er i ferd med å snu. Vi er nok en gang truet av håpløse og meningsløse politiske koronatiltak. Livet slik vi kjente det er i ferd med å forvitre – og for hva?

Fryktpornoen veltes ut i norske og internasjonale medier. «Ny virusvariant» og «rekordsmitte» preger overskriftene, sammenblandet med ingresser som er konstruert til å få deg til å gjemme deg bak gardinen, alene i eget hjem, godt pakket inn i munnbind med håndspriten innen rekkevidde.

– Vi er litt tilbake til mars 2020, sier Nakstad.

Jeg skulle ønske jeg kunne si «nei, det er vi ikke.» Men vi er det, på mange måter.  Det til tross for at det hevdet at den nye virusvarianten er langt mildere enn noen av de tidligere variantene vi har hatt i omløp. Nå gjentar norske helsemyndigheter og politikere eksakt samme feil som de gjorde i 2020: De forhaster seg.

Og hvorfor det? Jo, fordi de ikke har gjort noen verdens ting for å løse koronasituasjonen her til lands. Ingenting. De har frekt og freidig kommet med den ene påstanden etter den andre, påstander som har feilet gang på gang. Likevel har de fortsatt å gjøre mer av det som ikke virker, i kjent politisk stil.

La oss ta en titt på hva som egentlig har foregått siden mars 2020.

Korona var klassifisert som livsfarlig, noe vi lærte raskt ikke var tilfellet. Dødsprosenten er lav, de aller færreste blir alvorlig syke. Likevel valgte norske politikere å stenge ned det norske samfunnet, med konkurser og nedsatt livskvalitet som resultat. De tok fra barna barndommen. De skylte på helsevesenet, som de selv forøvrig har ansvar for.

Først måtte vi sitte hjemme alene for å ikke «drepe bestemor», som Erna sa, så var det denne elendige sykehuskapasiteten.

Så hva har skjedd med sykehuskapasiteten? Ingenting. De flinke helsearbeiderne som alle klappet for i 2020, fikk en lønnsøkning på omkring to prosent. Det har vært lite snakk om hvordan man friste unge til å utdanne seg til intensivsykepleiere. Ingen skikkelige tiltak har blitt satt inn for å få dette til.

Foreslår at politikere får en applaus istedet for lønnsøkningen på 45000 som de planlegger. Så får vi se hvor mange som gidder å klappe. – fra kommentarfelt på Facebook under artikkelen «Ingen bonus. Ingen ekstra fridager. Slitne sykepleiere er ikke imponert» publisert av Aftenposten.

Samtidig er det verdt å merke seg at norske sykehus bruker vikarbyråer for å fylle vaktlistene sine, vikarbyråer som leier ut både norske og svenske sykepleiere, slik at sykehusene skal slippe faste ansettelser. Da vi manglet intensivsykepleiere, så var det fordi svenske sykepleiere ikke slapp inn i landet. Svenske sykepleiere som ellers hadde tatt på seg vikaroppdrag gjennom sykehusenes vikarpool.

Det var årsaken bak argumentet for å stenge ned samfunnet i 2020, og det brukes fremdeles to år senere for å begrense friheten til den jevne nordmann: elendig kapasitet.

I løpet av de to årene pandemien har blitt brukt som fryktporno, valgte den forrige regjeringen å vedta nedleggelse av Ullevål sykehus, til fordel for å bygge et nytt. Det har vår nye regjering videreført.

Det skal bygges nytt sykehus for befolkningen i Groruddalen. Problemet er bare at våre politikere åpenbart ikke forstår at befolkningsøkning, med innvandring eller annet, krever utvidelse av sykehus, infrastruktur og lignende. De ligger alltid bakpå. De evner ikke å ta innover seg at flere mennesker krever mer. Å rive ned, for å bygge opp det de rev ned sist, er ikke god politikk. Det er selvrealisering og drømmen om politisk ettermæle. Et ettermæle som vitner om total inkompetanse. La begge sykehus være i drift! Vi trenger det åpenbart.

Ahus, den gangen det stod ferdig i 2008, var allerede for smått på åpningsdagen. I tillegg fikk de, i 2011, hele Grorudalen og deler av Follo med på kjøpet. Aker sykehus ble lagt ned. Siden den gang har antall mennesker Ahus skal betjene, økt. Og det vil fortsette å øke. Å i det hele tatt argumentere med sykehuskapasiteten til fordel for nedstengning, som vi alle vet går utover befolkningens sosiale, økonomiske og psykiske tilværelse, er frekkhetens nådegave! Dette samme år som regjeringen vedtar å legge ned et av Oslos sykehus – denne gangen Ullevål, for å bygge opp Aker igjen.

Hva om alle disse pengene ble brukt på utvidet kapasitet, økt lønn og utdanning isteden?

Da folk i 2020 fikk panikk over uvissheten rundt det nye og ukjente koronaviruset, og ville bruke munnbind for å beskytte seg, gikk FHI ut og sa at munnbind ga falsk trygghet og lite beskyttelse mot smitte.

– Munnbind har liten effekt for å forhindre smitte blant befolkningen og kan i noen tilfeller bidra til å øke risikoen for smitte, sier seksjonsleder Hanne-Merete Eriksen-Volle i Folkehelseinstituttet (FHI). (NTB 17.02.2020)

Man kan undres hva som endret seg. Vi vet at helsevesenet på dette tidspunktet ikke hadde nok smittevernsutstyr. Faktisk hadde de så lite at personell på sykehus fikk ett munnbind per vakt og måtte dele smittefrakker med sine kollegaer. Vi vet også at munnbindet skal byttes hver time. Slik sendte de helsepersonell i frontlinjen, før vi visste hva koronaviruset betydde.

Nå, i 2021, er det munnbindpåbud. Munnbind som ikke beskytter deg mot smitte og som i de fleste tilfeller bidrar til å øke risikoen for smitte – for de aller fleste bruker munnbind feil. Det er heller ikke meningen at mennesker skal bruke munnbind mange timer om dagen over langt tid, det kan være helseskadelig. Så politikerne som insisterer på at de med empati vil redde den norske folkehelsa, er ikke særlig troverdig.

11. mars 2020 la Folkehelseinstituttet til grunn et scenario hvor 2,2 millioner mennesker kunne bli smittet av koronaviruset i Norge. Voldsomme tall, som ikke har blitt innfridd. Desember 2021 sier Folkehelseinstituttet at 90 000-300 000 mennesker kan bli smittet daglig med Omikron, og det til tross for at 90 prosent av den voksne befolkningen er vaksinert.

Folkehelseinstituttet regnet i 2020 med at én av tre smittede vil bli syke. 733.000 personer syke personer. Her sier FHI at ikke alle som smittes blir syke, likevel brukes smitte som den fryktpornoen den er verdt.

Nakstad sa dessuten tidligere i høst at covid-19 var sammenlignbar med influensa, grunnet høy vaksinasjonsgrad. Kort tid etter snur han 360 grader.

Hvordan skal man ha tillit til Folkehelseinstituttets uttalelser?

For la oss ikke glemme koronavaksinene. Vaksiner vi ble forsikret om var «helt trygge», helt til en rekke personen døde som følge av blodpropp på grunn av Astrazeneca. Den var visst ikke trygg likevel, så den bort. De andre vaksinene var fortsatt «helt trygge», helt til syklus- og blødningsforstyrrelser rammet 2273 kvinner. 198 av disse er alvorlige. Det er en økning fra 23. november til 7. desember med 309 meldinger, hvor av 53 alvorlige.  20 dager skiller altså 309 blødningsforstyrrelser, hvor av 53 av dem er alvorlige. 2,65 kvinner per dag, med alvorlige blødningsforstyrrelser der altså. Men vaksinen er helt «trygg».

I Norge var det per 23.11.2021 meldt om 203 tilfeller av perikarditt og 110 tilfeller av myokarditt etter mRNA-vaksine. Personer rammet av dette er helt ned i aldersgruppen 12-29 år. Og vi vet at det helst rammer unge menn under 30. Fra 23.11.2021 til 7.12.2021 er det meldt 3 nye tilfeller i denne aldersgruppen.

Per 23.11.2021: 

Per 07.12.2021: 

 

Per 7.12.2021 er det meldt 1 129 mistenkte bivirkninger av hjertesymptomer. Rapporten samler Bradykardi, takykardi, perikarditt, atrieflimmer, ekstrasystoler i ett.

Hvor mange som legges inn på sykehus grunnet bivirkninger fra koronavaksine er uvisst.

Dette var redningen, som skulle gi oss «normalen» tilbake. Problemet er bare at koronavaksinene verken hindrer deg fra å bli smittet eller smitte andre. Smittetallene har skutt i været, til tross for den store vaksinasjonsgraden.

Så mye for den normalen. Mediebildet endret seg fra å love immunitet og normal hverdag, til at vaksinerte smitter mindre og har mildere sykdomsforløp. Sannheten er at vi ikke aner hvordan sykdommen treffer oss når den melder sin ankomst, på lik linje med andre luftveissykdommer. Noen rammes hardt, andre mildt. Vaksinert eller uvaksinert, det er slik det er. Nå legges vaksinerte inn på sykehus med Covid-19. Likevel florerer disse røverhistoriene i mediene, helt strippet for det faktum at det er individuelt hvor dårlig man blir – uavhengig av vaksinasjon. Mange mener å ha tallene på sin side, da insidensen blant «uvaksinerte» er høyere. Problemet er bare at definisjonen på en fullvaksinert endres like raskt som Nakstad endrer sokker.

FHI opererer med ulike definisjoner av hva det vil si å være fullvaksinert og uvaksinert. Vaksinerte individer treffer begge grupper, avhengig av tid og antall doser. I ukerapporten operer FHI med tre definisjoner: fullvaksinert, delvis vaksinert og uvaksinert. Men likevel mangler vi «delvis vaksinert» i tabell 1 status og utvikling.

FHI bekrefter overfor Document at delvis vaksinerte ikke telles som egen kategori i sykehusinnleggelser i denne tabellen, dermed blir bildet som presenteres skjevt. Hvorfor ikke bare være åpen om dette? Hvorfor ikke være klar og tydelig? Er det rart tilliten til helsemyndighetene synker?

Uansett hvor forvirrende dette er og hvor få svar vi får fra FHI, kommer ikke bort fra at «fullvaksinert» legges inn med Covid-19. Det kommer ingen immunitet med vaksinene. Vaksinasjon hindrer heller ikke smitte eller sykdom.

Det helsemyndighetene derimot hevder, er at vaksinen beskytter mot alvorlig sykdomsforløp og at vaksinerte smitter mindre.

Dersom disse påstandene stemmer, finnes det ingen argumenter for å stenge samfunnet da 90% av den voksne befolkningen i Norge er vaksinert. 

Å stenge ned samfunnet er en fallitterklæring, det forteller oss at vaksinene ikke virker.

Samtidig nekter norske helsemyndigheter å ta i bruk medikamenter som Ivermectin, Favipiravir og hydroksyklorokin, medikamenter som hindrer alvorlig sykdom dersom det gis tidlig i sykdomsforløpet. Det er for «eksperimentelt» for norske myndigheter å anbefale noe slikt, det er mye bedre med en nødgodkjent vaksine vi ikke aner verken langtid- eller korttidsvirkningene av, og som ikke virker slik de forventet.

Det er lettere å stenge ned, mens man fortsetter med samme strategi som før, åpenbart. Man skulle tro myndighetene satte alle kluter til, så bekymret som de er for nordmenns helse og sykehusenes kapasitet, men den gang ei.

Isteden har vi fått en ny «normal». En normal der politikerne tar fra innbyggerne levebrødet hver gang et luftveisinfeksjons-virus herjer befolkningen. En normal hvor befolkningen må vaksineres hver fjerde måned, mot et virus som er relativt ufarlig for de aller fleste.

Er det noe vi har lært de siste to årene, så er det at våre politikere er fullstendig inkompetente. En inkompetanse de har valgt å hemmeligholde i 60 år. Jeg er, om jeg lever så lenge, 94 år når dokumentasjonen på regjeringens koronahåndtering frigis. 94 år. Det er ikke særlig tillitsvekkende å hemmeligholde noe som berører alle innbyggeres liv så lenge at de fleste aldri vil få tilgang til informasjonen.

La oss også ta et minutts stillhet for alle pengene som ble brukt på 1000 nødrespiratorer, vi ikke kunne bruke, som ble gitt til Afrika slik at tidligere helseminister Bent Høie kunne sole seg i glansen av å være gavmild. Sannheten er riktignok noe annet: De var ubrukelige. Da gir Norge, som moralsk supermakt og verdens frelser, utstyret til Afrika, skryter av det, later som om det er av gavmildhet og slipper unna med det. Det samme gjorde vi med Astrazeneca-dosene vi ikke ville ta selv, fordi vaksinen forårsaket blodpropp og død hos enkelte. Moralsk supermakt der altså.

Norske politikere håndterer ikke pandemien noe annerledes enn de fleste andre land. Tvert i mot følger vestens land stort sett hverandre. Nå rasles det med sablene for potensiell tvangsvaksinasjon, med en vaksine som åpenbart ikke virker – ikke en gang etter tre doser, og med koroanapass – slik at vaksinerte kan smitte hverandre, mens de nyter alle de friheter de med god samvittighet har frarøvet andre.

Det er et tyranni forkledd i helse, hvor folk får lov å være særdeles ekle med hverandre, hvor enkeltmenneskers indre totalitære faenskap får blomstre, hvor politikere får gjøre som de vil og hvor «ulydige» borgere straffes.

Så langt har det gått, at enkelte mener uvaksinerte skal fratas sine rettigheter på alle plan i samfunnet, fra sykehushjelp til bevegelsesfrihet. Det til tross for at alle på det verdensberømte julebordet, som satt Omikron på norgeskartet, var fullvaksinert og testet på forhånd. Selvmotsigelsen er total.

Det startet med to uker nedstengning for å «flate ut kurven», to år er gått og vi sitter fremdeles i samme koronastrategi, en strategi som ingen egentlig vet målet for – og som ikke har virket, hverken til å utrydde viruset eller å skape immunitet. Smitten kommer og går, og viruset har kommet for å bli.

Friheten forvitrer og vi tillater det.

Nå er det nok!

 

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.