Årets ungdomsskoleelever kan velge mellom 16 forskjellige valgfag, men 55 prosent velger de tre mest populære valgfagene. Overraskende nok er «Reiseliv» det minst populære valgfaget.

Når tidens trend innebærer nedprioritering av det som langt på vei har gjort oss til verdens rikeste land, altså olje- og gassindustrien, skulle en tro at den nye vekstsektoren skulle bli nettopp turisme, men det ser det ikke ut til at dagens ungdomsskoleelever har fått med seg. «Teknologi og design» er ikke et populært valgfag blant de unge.

Usle 0,6 prosent av ungdomsskoleelevene valgte seg «Reiseliv» som fag siste skoleår. Det er nesten en halvering siden 2014–15, viser statistikken fra Utdanningsdirektoratet:

Valgfagene «Kulturarv» og «Demokrati i praksis» havner også nederst på lista.

Kulturarv 1 315 0,7 %
Demokrati i praksis 1 150 0,6 %
Reiseliv 1 013 0,6 %

Mest populære er valgfagene «Fysisk aktivitet og helse», «Friluftsliv» og «Design og redesign».

Hele 32 prosent velger fysisk aktivitet som valgfag, mens 12,8 prosent velger friluftsliv og 10,2 prosent design.

Friluftslivsvalgfaget har økt fra 8 til 13 prosent fra skoleåret 2014–2015 og fram til nå.

Statistikken fra direktoratet viser også at karaktersnittet i valgfag ligger høyere enn i andre fag, og at det er stor forskjell mellom hva gutter og jenter velger.

Fysisk aktivitet og helse 59 136 32,2 %
Friluftsliv 23 617 12,8 %
Design og redesign 18 673 10,2 %

By og bygd

På 10. trinn er det «Trafikk» som er det mest populære valgfaget. Hvor man bor har mye å si for dette valget.

Den største forskjellen mellom 8. og 10. trinn finn vi for trafikk, som berre 0,1 prosent av elevane på 8. trinn tek, men som aukar til 12 prosent på 10. trinn. Hovudårsaka er at på 10. trinn kan faget bli tilrettelagt for delar av trafikalt grunnkurs, og at ein ikkje kan lærekøyre moped før ein fyller 15 år.

Vi ser ein stor forskjell mellom by og land for faget trafikk. I dei minste kommunane tek 15 prosent av ungdommane valfaget trafikk på 10. trinn,  i dei 10 største kommunane prosentdelen 6 prosent.

Kjønn

Selv om likestillingen i Norge har kommet langt hva lønn angår, reflekteres ikke dette i ungdomsskoleelevenes valg av valgfag.

Hva så årsakene til disse forskjellene kan være, er – ifølge Utdanningsdirektoratet – ikke så godt å si:

Ei evaluering frå 2015 viste at det ifølgje skoleleiinga ikkje er nokon særskilt grunn til at valfaga er så kjønnsdelte. Faga kan ha utvikla seg til å bli «gutefag» og «jentefag», og elevane ønskjer ikkje å vere den einaste eller ein av få av kjønnet sitt i eit valfag (Dæhlen og Eriksen 2015).

Over halvparten av elevane tek eit av dei tre mest populære valfaga

Les også:

Den feministiske regjeringen som avskaffet kvinnen

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂