Kultur

Arenfeldts vei 14 ferdig revet. Her skal det bygges to blokker.

Strandsonen er et hett tema for tiden. Selv om dette hundremetersbeltet er fredet ved lov og forbudt å bygge i, eller foreta andre inngrep, dukker det stadig opp nye hytter og fritids- boliger. Norsk Friluftsliv hevdet forleden at antallet nybygg i strandsonen har økt med 20 prosent siden 2000. Presset er størst langs Oslofjorden, der kystkommunene gir 9 av 10 søknader byggetillatelse i hundremetersbeltet. Kommunene gir blaffen i lovverk og egne kommuneplaner.

Det betyr at bortimot halvparten av strandsonen er privatisert og stengt for allmenn ferdsel. I noen populære kommuner er enda større områder avstengt, slik at innbyggerne får stadig mindre tilgang på sjø og badeliv. Strandlovens garanti for fri ferdsel og badeliv i hundremetersbeltet uthules konstant av lokale politikere og kommuneadministrasjon. Når en tiltakshaver søker om dispensasjon, og de rette folkene er saksbehandlere, så innstilles det til positivt vedtak som politikerne bekrefter med stort flertall.

Dette går som kjepper i hjul langs oslofjordens kommuner, selv om det stadig fra sentralt politisk hold kommer beskjed om at strandloven i Plan og Bygningsloven må holdes strengt i hevd. Foreløpig kan ikke staten gjøre noe mer, vedtaksmyndigheten i dispensasjonssaker ligger hos kommune og fylkeskommune, som i praksis selger strandsonen til millionærer med stort behov for å utestenge friluftsfolket fra sin private eiendom.

I min hjemkommune Tjøme, der jeg var medlem av partiet Høyre i mange år, har jeg sett denne ja-kulturen på nært hold. Saksbehandlere og politikere var alltid velvillige og positive til rikfolk som ønsket å bygge stort i strandsonen. De var også positive til andre tiltakshavere som trengte å tøye det kommunale regelverket til sin fordel. I mange år har jeg skrevet i Tønsbergs Blad om denne i høy grad suspekte kommunestyringen. Da ble jeg ekskludert av Tjøme Høyre.

Etter hvert kom også Tønsberg Blad på banen og gravde frem en rekke betente saker, med ytterligere dokumentasjon av Dagens Næringsliv, som endte med at Tjøme kommune tok initiativ til gransking av egen byggesaksavdeling. Granskingen ga ikke så mye utbytte, et par saksbehandlere viste seg å være utro tjenere, men både rådmannen, som var ansvarlig for avdelingen, og alle politikerne hadde visst rent mel i posen. Ikke så rart akkurat, i mandatet for granskingen hadde de utelatt seg selv, som personer utenfor mistanke.

På et tidspunkt ble allikevel Økokrim koblet inn, ikke for å etterforske rådmannen og politikernes åpenbare ansvar og skyldighet i triksingen med byggetillatelsene til strandadelens pengefolk. Økokrim har visstnok bare konsentrert seg om de utro saksbehandlerne, hvis dubiøse innstillinger skulle bekreftes av rådmann og godkjennes av politikerne, de høyeste og mest ansvarlige instansene i Tjøme kommune. Det er nærliggende å tro at både rådmannen og politikerne har spilt på lag med saksbehandlerne. De kan jo ikke være så dumme at de ikke har lest dokumentene.

Nå eksisterer ikke Tjøme kommune lenger, den ble for to år siden slått sammen med Nøtterøy kommune til Færder kommune. I den nye kommunen jobber noen av de samme saksbehandlere og flere politikere har fulgt med på lasset. Man kan trygt si at sammenslåingen ikke har styrket det faglige og politiske nivået i den nye kommunen. Nøtterøy-politikerne driver like mye kokkelimonke og samrøre med utbyggere som er i ferd med å ødelegge den vakre villabebyggelsen i Teie haveby. Det er en av Norges fineste og best bevarte havebyanlegg, tegnet av arkitekt Kristoffer Lange med byggestart i 1919.

Holmenveien 2, den vakreste villaen på Teie, skal rives og erstattes med boligblokker.

Her river utbyggerne nå de arkitektonisk verdifulle villaene med sine store hager, for å bygge kasseblokker med mange leiligheter. Havebyen uttynnes mer og mer, til tross for at mange av dem står på Riksantikvarens NB-liste for villaer av nasjonal betydning. I Færder kommune er det ikke strandsonen som er mest truet, skjønt fritidsmulighetene for allmennheten også her blir krympet, men den historisk verdifulle Teie haveby. Teies villaer bygget i tre, er en viktig del av øyas kulturarv, som gir beboerne identitet og historisk tilhørighet. Slike kulturelle verdier bryr hverken politikerne eller utbyggerne seg om. Alle kommunale planer og reguleringer blir omtolket og tilpasset utbyggernes ønsker.

Arenfeldts vei 14 under riving.

Strandadelen og utbyggerklanen motarbeider begge allmennhetens interesser. Førstnevnte privatiserer strandsonen og forvandler den til et fristed for pengesterke folk og privilegerte maktmennesker. Utbyggerklanen fjerner de kulturelle verdiene i fortidens arkitektur og bomiljøer, slik at beboerne ikke lenger har historiske holdepunkter for å planlegge en felles fremtid. Akkurat som strandsonen blir lukket og ikke-eksisterende, blir også kulturarven fjernet og fortiden ikke-eksisterende. Det finnes lovverk mot de som kjøper strandsonen og de som raserer kulturarven, men ikke mot korrumperte politikere, til tross for at de er valgt for å ivareta fellesskapets interesser Derfor krymper fortsatt den frie strandsonen og antallet vakre Teie-villaer i Færder kommune.

Grindløkken skole hadde sidefløyer som har blitt revet. Hovedbygningen er bevart, men på skoletomten skal det bygges fire store blokker.

Kvernhusveien 2 og 4 skal rives og erstattes med to boligblokker.

 

Forhåndbestill Sir Roger Scrutons bok “Konservatismen” fra Document Forlag her!